Olav Fagelund Knudsen.
Norsk statsviter, født 1943 i Stockholm, professor emeritus.
Forskningsområder: utenrikspolitikk, internasjonal politisk økonomi, småstaters sikkerhetspolitikk og regionalt samarbeid.
BAKGRUNN
Studerte statsvitenskap i Oslo fra 1963, fikk stipend i 1966 til fortsatte studier ved University of Denver, Graduate School of International Studies (GSIS), og doktorgradsstipend fra Woodrow Wilson National Fellowship Foundation 1969-70. Han fullførte doktorgraden (Ph.D) i 1972.
Ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo var han hjelpelærer fra 1970, universitetslektor 1971, dosent i statsvitenskap med særlig plikt til å forelese i internasjonal politikk fra 1974. Underviste for statsvitenskap grunnfag i Oslo og Molde og var undervisningsleder for statsvitenskap mellomfag 1972-76, områdelærer for internasjonal politikk ved Institutt for statsvitenskap fra 1974. Knudsen var bestyrer for Institutt for statsvitenskap 1978-80, og dekanus for Det samfunnsvitenskapelige fakultet 1981-83. Professor i statsvitenskap fra 1985.
Knudsen søkte seg ut av universitetet i 1988 for å bli forskningssjef ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), og ble der i ti år, fra 1990-95 som direktør, siden som seniorforsker med Østersjøregionen som spesialområde. Han var redaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk 1989-92.
Da et nytt forskningssenter for Østersjøforskning ble opprettet ved Södertörns högskola (Huddinge utenfor Stockholm) ble Knudsen forskningssjef der fra 1998. Hans hovedoppdrag var å planlegge forskerutdanningen i Østersjøstudier, som høyskolen siden opprettet som en forskerskole, Baltic and East European Graduate School. Knudsen ble senere professor i statsvitenskap samme sted. Fra 2003 var Knudsen forskningssjef ved Utrikespolitiska Institutet (UI) i Stockholm.
FORSKNING OG PUBLISERING - UTVALGTE ARBEIDER
Ved siden av læreboken Anarki og fellesskap (Oslo: Tano 1994) har Knudsen publisert bl.a. følgende arbeider innenfor internasjonal politikk.
Utenrikspolitikk
«Spillerom for personlig innvirkning: Lederstil og samordning i norsk utenriksadministrasjon på slutten av 1970-tallet.» Internasjonal Politikk nr 3, 1986.
«Utenrikspolitisk samordning og faglig problemløsning: Om innlemmelsen av HD i UD.» Norsk utenrikspolitisk årbok 1988. Oslo: Norsk utenrikspolitisk institutt, 1989, ss. 69-82.
"Norway: Domestically Driven Foreign Policy." Annals of the American Academy of Political and Social Science, no. 512, November 1990, pp. 101-115.
«Beslutningsprosesser i norsk utenrikspolitikk.» I Torbjørn L. Knutsen, Gunnar M. Sørbø og Svein Gjerdåker, red., Norges utenrikspolitikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 1995, ss. 59-78.
Internasjonal politisk økonomi
The Politics of International Shipping: Conflict and Interaction in a Transnational Issue Area 1946-1968. Lexington, Mass.: Lexington Books, 1973.
Multinasjonale selskapers rolle i de nordiske lands økonomi. Stockholm: Nordisk Utredningsserie NU A 1979:19, 1980.
"Capabilities, Issue Areas, and Inter State Power," i Kjell Goldmann og Gunnar Sjöstedt, red., Power, Capabilities, Interdependence. Problems in the Study of International Influence. Beverly Hills: Sage Publications 1979, ss. 85-114
"National Interests and Foreign Policy: On the National Pursuit of Material Interests," Cooperation and Conflict, vol. XIV, nr. 1, 1979, ss. 11-19.
"IMO Legislation and its Implementation: Accident Risk, Vessel Deficiencies and National Administrative Practices", medforf Björn Hassler, Marine Policy Vol. 35 Nr 2, Mars 2011, ss. 201-207.
Småstaters sikkerhetspolitikk
«Virkninger av nabostatspolitikk under kald krig: Sovjet, Tyrkia, Norge.» Internasjonal Politikk, vol. 48 nr 3, 1990, ss. 419-435
"Post-Copenhagen Security Studies: Desecuritizing Securitization." (Security Dialogue vol. 32, nr 3, September 2001, pp. 355-368).
(red og medforf.) Security Strategies, Power Disparity and Identity: The Baltic Sea Region. Aldershot: Ashgate 2007).
ANNEN VIRKSOMHET
Blogg: Extra Machina (http://extra-machina.blogspot.com.)