Også kjent som: infertilitet, ufruktbarhet
ufrivillig barnløshet, manglende evne til å få barn til tross for ønske om dette; rammer omtrent 10 % av norske par.
Årsak
Barnløsheten kan skyldes at det ikke oppnås svangerskap, eller (sjeldnere) at eventuelle svangerskap ikke ender med et levende barn.
De vanligste årsakene til ufrivillig barnløshet er hos kvinnen manglende eggløsning eller tette eggledere og hos mannen nedsatt produksjon av sædceller. Når et par ikke oppnår svangerskap, ligger årsaken hos kvinnen i ca. 50 % av tilfellene, hos mannen i 20–30 % av tilfellene, og i resten av tilfellene ligger årsaken hos begge, eller man finner ingen årsak. Kvinnens fruktbarhet faller med alderen. Den er høyest i 20–25-årsalderen. Fra slutten av 30-årene faller den bratt, til den er opphørt i slutten av 40-årene. Sædcelleproduksjonen hos menn har ingen slike bratte endringer, og menn kan være fruktbare inn i høy alder.
Utredning
Hos friske mennesker som har et normalt samliv, er sannsynligheten for at kvinnen blir gravid 75 % etter ett år og 90 % etter 2 år. Man venter derfor til et par har forsøkt i 1–2 år uten at det har oppstått svangerskap, før man utreder årsaken til ufrivillig barnløshet.
Som ledd i utredningen undersøker man bl.a. en sædprøve; vurderer antall sædceller, deres utseende og bevegelighet. Hos kvinnen undersøker man om hun har eggløsning og om egglederne er åpne.
Hvis problemet er at påbegynte svangerskap ender med abort (habituell abort), kan årsakene være mange. Det kan dreie seg om genetiske avvik hos foreldrene, om visse sykdommer hos moren (f.eks. systemisk lupus erythematosus), men i de langt fleste tilfellene er det ikke mulig å finne noen sikker årsak. Se også dødfødsel.
Behandling
Hvis manglende eggløsning er problemet, kan eggløsning fremkalles med medikamenter. Ellers vil behandlingen gjerne bli en form for assistert befruktning.