Tåreapparatet.

Tåreapparatet produserer en væske som fukter og ernærer hornhinnen hele tiden, samtidig som den beskytter mot bakterier og annen skadelig ytre påvirkning. Illustrasjonen viser de forskjellige delene av tåreapparatet (høyre øye).

Av /KF-arkiv ※.
Tårefilmen
Tårefilmen består av tre lag. Det innerste laget består av slim som produseres av såkalte begerceller i øyets bindehinne (konjunktiva). Utenfor slimlaget er det en vannfase som smører øyet og skyller bort rusk. Helt ytterst i tårefilmen finnes et tynt fettlag som stabiliserer tårefilmen slik at fordampningen reduseres.

Tåreapparatet er en fellesbetegnelse for tårekjertelen, tårevæsken og tåreveiene.

Tårekjertelen

Tårekjertelen (glandula lacrimalis) ligger oppad i ytre øyekrok og er først og fremst ansvarlig for den refleks-utløste tåreproduksjonen, det vil si den økte tåreproduksjonen som skyldes irritasjon av øyet eller psykisk påvirkning (gråt). Kjertelen er en serøs kjertel og består av flere lapper (lobi) med 6-10 utførselsganger. Tårekjertelen innerveres parasympatisk fra ansiktsnerven (nervus facialis), og sympatisk fra plexus caroticus internus.

Tårevæsken

Tårevæsken eller tårene består av en svakt saltholdig, vannaktig væske (pH 7,35), samt glukose, antistoffer og lysozymer. Den produseres dels i tårekjertelen, dels i en rekke små kjertler som ligger spredt i bindehinnen (conjunctiva) og dels i kjertler i øyelokkene. De små kjertlene i bindehinnen regnes i hovedsak for å være ansvarlig for basalsekresjonen av tårer, det vil si den vanlige produksjonen av tårer.

Funksjon

Ved blunkebevegelsene (se øyelokk) fordeles tårene over øyeeplet, og den tåremengden som ikke fordamper, samles i den indre øyevinkelen. Tårevæsken holder hele øyets forflate, hornhinnen (cornea) og hele bindehinnen fuktig og glatter derved også ut hornhinnens forflate, samtidig som den reduserer friksjonen mellom øyelokkene og hornhinnen under blunking. Tårevæsken transporterer dessuten oksygen fra luften til hornhinnen og inneholder stoffer som er viktige for vedlikeholdet og infeksjonsforsvaret av binde- og hornhinnen.

Tåreveiene

Tåreveiene består av slimhinnekledde strukturer: tårerørene (canaliculi lacrimales), tåresekken (saccus lacrimalis) og tårekanalen (ductus naso-lacrimalis). Nær den indre øyevinkelen er det på kanten av både på øvre og nedre øyelokk en liten åpning hvor tårene dreneres gjennom to tynne, slimhinnekledde rør, tårerørene, over i tåresekken som ligger innenfor indre øyevinkel.

Fra tåresekken dreneres tårene gjennom den litt større, slimhinnekledde tårekanalen til nesehulen, hvor tårene tømmes. Det er grunnen til at man, når man drypper øyedråper i øyet, ofte kan kjenne smaken av disse dråpene en tid etterpå.

Sykdommer

Tette tårekanaler

Tårekanalen tettes lett igjen, og tegnet på det er tåreflod. Når tårene blir stående i tåresekken uten å kunne dreneres videre, blir de lett infisert, og det oppstår lett gjentagne øyekatarrer og tåresekkbetennelser.

Medfødt tetthet av tårekanalen er ikke uvanlig. Kanalen åpnes oftest spontant i løpet av det første leveåret, men hvis det ikke skjer, må den åpnes ved oppstaking (sondering).

Hos voksne vil man også først prøve å behandle en tett tårekanal med sondering, men hvis det ikke hjelper, vil man med et operativt inngrep lage en ny åpning fra tåresekken direkte inn til nesehulen. Hos eldre mennesker kan det noen ganger være aktuelt å fjerne tåresekken hvis den er infisert.

Nedsatt tåreproduksjon

Den jevne, normale utskillelsen av tårevæske er som regel redusert hos eldre mennesker, vanligvis uten at det fører til symptomer. Mer uttalt reduksjon kan man se ved visse bindevevssykdommer som Sjögrens syndrom, og etter spesielle, kraftige betennelsestilstander i bindehinnen eller etseskader av bindehinnen hvor tårekjertlene er blitt ødelagt.

Nedsatt tåreproduksjon representerer en alvorlig fare, spesielt for hornhinnen, og kan skade synet. Det finnes forskjellige tåre-erstatninsvæsker som man kan dryppe flere ganger daglig hvis man har nedsatt tåreproduksjon og symptomer på dette.

Hvis hornhinnen ikke kan dekkes normalt av øyelokkene under blunkingen, for eksempel ved lammelse av øyelokkmuskulaturen eller ved sterkt fremstående øyne (åpentstående øye), står hornhinnen også i fare for å tørke ut. Dette må behandles med salvebandasje, eventuelt med en delvis sammensying av øyelokkene (tarsorafi). Se også kunstig tårevæske.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg