rabdomyolyse

Rabdomyolyse kan blant annet sees ved overdreven muskelbruk, kirurgisk skade, trykkskade på grunn av redusert bevissthet, iskemi (lokal blodmangel) på grunn av nedsatt sirkulasjon, etter kramper, og i forbindelse med hypertermi (overoppheting).

Tilstanden kan også skyldes bruk av medikamenter, blant annet statiner, og visse rusmidler (for eksempel kokain og amfetamin).

Myoglobin er et oksygenbærende stoff i musklene. Det bærer oksygen omtrent på samme måte som hemoglobin i de røde blodcellene. Ved rabdomyolyse ødelegges muskelcellene og det kommer en mengde myoglobin ut i blodet som så skilles ut i nyrene. Myoglobin kan måles med en blodprøve.

Kreatinkinase (CK) er et enzym som også frigjøres ved ødeleggelse av muskulatur, og brukes i diagnostikken av rabdomyolyse.

Urinen har en karakteristisk skittenbrun farge med sterkt utslag ved testing på blod i urinstiks: myoglobin slår ut som hemoglobin. Ved urinmikroskopi er det ikke røde blodceller.

Ved sur urin er myoglobin giftig for nyrene, og skader tubuluscellene. Også urinsylindere bestående av myoglobin kan tette igjen nyretubuli. Dersom tilstanden ikke erkjennes eller behandles, kan den lede til akutt nyresvikt (akutt tubulær nekrose) som må behandles med dialyse i noen uker før nyrefunksjonen normaliseres. Forebyggende behandling består i å bedre væske- og saltbalansen og sørge for at urinen er basisk og at urinproduksjonen er høy.

Ødem i ødelagt muskulatur kan føre til redusert sirkulasjon i vevet, og lede til iskemisk nerveskade med pareser (lammelser). Utvikling av et slikt uttalt ødem som kan klemme på andre viktige strukturer (kompartmentsyndrom), kan nødvendiggjøre kirurgisk behandling for å redusere trykket i muskelvev.

• nyre
• muskulatur
• Crush-syndrom