psykoanalyse, vanligvis betegnelse for en metode utviklet av den østerriske psykiateren Sigmund Freud (1856–1939) for å behandle psykiske lidelser, fortrinnsvis av ikke-psykotisk alvorlighetsgrad. Begrepet psykoanalyse brukes også i betydningen teori om årsaken til psykiske lidelser, eller forstås som en mer omfattende lære om menneskets opplevelse og atferd uavhengig av om det foreligger psykisk lidelse eller ikke. Denne siste betydningen gjenfinnes i den «psykoanalytiske allmennkunnskap» som går igjen i litteratur, oppdragelse og samfunnskritikk, jfr. ord og begreper som ubevisste ønsker, betydningen av traumer i barndommen, seksualdrift, over-jeg, skjulte motiver, fortrengte impulser og forsvarsmekanismer.
Klassisk psykoanalytisk behandling
Den klassiske psykoanalytiske behandlingen består i at pasienten ligger på ryggen med terapeuten sittende bak, utenfor synsvidde. Hensikten er å fremme en tilstand som gjør det lettere å assosiere fritt (regresjon i jeg'ets tjeneste). Gjennom assosiasjoner og den relative mangelen på korrigerende stimuli som f.eks. kontakt ansikt-til-ansikt med terapeuten ville gi, avdekkes ubevisste konflikter samtidig med strategier for å holde disse konfliktene tildekket (forsvarsmekanismer), og det utvikles en overføring til terapeuten, såkalt overføringsnevrose. Når tiden er moden, tolkes assosiasjoner og overføringer for pasienten (analysanden) som derigjennom oppnår innsikt og mulighet til å fri seg fra hemmende konflikter.
Psykoanalysens betydning
Psykoanalysen har hatt, og har, stor betydning for den vestlige kultur, og i sin klassiske form brukes den fortsatt som en metode til å utvide egen bevissthet om seg selv og samspillet med andre, bl.a. også av leger og psykologer (læreanalyse). I behandling av psykiske lidelser har imidlertid psykoanalyse mindre betydning enn tidligere, men psykoanalytiske prinsipper er levende i såkalt psykodynamisk psykiatri som i dag kan sies å representere den praktiske tillempningen av psykoanalytiske prinsipper til behandling av psykiske lidelser.
Utdannelse
Psykiatere og kliniske psykologer kan i Norge utdanne seg til psykoanalytikere (Norsk psykoanalytisk institutt). Utdannelsen består av en fireårig teoretisk utdannelse på kveldstid samt et skriftlig teoretisk arbeid. Dessuten må kandidatene gjennomføre og få godkjent to analyser under veiledning. Det kreves også at kandidatene har gått i egenbetalt psykoanalyse, og at denne er avsluttet i gjensidig forståelse med analysator.