svangerskapsforgiftning, hypertensiv svangerskapskomplikasjon, komplikasjon i siste del av svangerskapet, under fødselen eller i det første døgnet etter fødselen. Definisjonen av preeklampsi er blodtrykk over 140/95 mm Hg og protein i urinen. Preeklampsi er hyppigere hos førstegangsgravide, ved tvillingsvangerskap og hos pasienter med diabetes. Kvinner som har høyt blodtrykk før svangerskapet, har også økt risiko for å utvikle preeklampsi. 2–3 % av alle gravide får preeklampsi. Preeklampsi kan ta svært forskjellige forløp og er mer alvorlig jo tidligere i svangerskapet det starter. Sykdommen kan deles inn i to former: en som bare ytrer seg hos mor og en som også fører til placentasvikt og nedsatt vekst av fosteret.
Årsaken
Årsaken til preeklampsi er ukjent. Det er en viss arvelig komponent. Det har også å gjøre med fosterets gener: Preeklampsi er sjelden hos fleregangsfødende, gitt at det er samme far. Blir en kvinne (som tidligere har født) gravid med en annen mann, øker risikoen for preeklampsi som om hun skulle vært førstegangsfødende. Kvinner som blir gravide etter kortvarig samliv med en og samme mann, har større risiko for preeklampsi enn kvinner som har vært eksponert for sædceller gjennom lengre tid. Grunnlaget for sykdommen blir antagelig lagt helt i begynnelsen av svangerskapet, i måten fostercellene graver seg ned i livmorslimhinnen på. I et normalt svangerskap graver fostercellene i placenta seg inn i moren blodårer i livmoren på en slik måte at muskelcellene i disse blodårene blir ødelagt. Dermed øker gjennomblødningen i livmoren og blodtilførselen til placenta. I svangerskap der det utvikles preeklampsi, skjer ikke denne ødeleggelsen av muskelceller i morens blodårer. Blodårene kan dermed fortsatt trekke seg sammen, og blodstrømmen til placenta blir mindre. Det skjer også en skade av åreveggen i andre årer hos mor, det er derfor det blir protein i urinen. Skader i åreveggene fører også til forstyrrelse av væskebalansen mellom blod og vev, det skjer en økt opphopning av væske i vevene, mor får ødemer. I alvorlige tilfeller blir koagulasjonssystemet forstyrret.
Symptomer
Preeklampsi gir ingen symptomer før tilstanden eventuelt blir svært alvorlig. Forhøyet blodtrykk og protein i urinen må oppdages på svangerskapskontroll. En alvorlig form for preeklampsi kalles HELLP (engelsk: Hemolysis, Elevated Liver enzymes, Low Platelets). Her er det forstyrrelser i koagulasjon og leverfunksjon. Opptrer kramper eller bevissthetsforstyrrelser, blir tilstanden kalt eklampsi.
I alvorligere tilfeller av preeklampsi kan kvinnen få symptomer som synsforstyrrelse, hodepine, bevissthetsforstyrrelse og kvalme (truende eklampsi).
Behandlingen
Behandlingen har tidligere vært sengeleie og absolutt ro. Det er tvilsomt hvilken effekt det egentlig har. I noen tilfeller kan det bli nødvendig å forløse kvinnen før beregnet fødselstermin. Behandling med blodtrykkssenkende midler er ikke aktuelt, med mindre blodtrykket er svært høyt. Som regel vil da forløsning være mer aktuelt. Preeklampsi kan ikke forebygges.
Komplikasjoner
Komplikasjoner som eklamptiske anfall, karskader i øyebunnen, nyrene og hjernen, plutselig løsning av morkaken, sviktende oksygentilførsel med skade for fosteret, må hindres. Eklamptiske anfall er, særlig når de kommer tett på hverandre, en akutt livstruende komplikasjon for både mor og foster. Moren kan påføres varige skader, og barnet som fødes, kan være skadet.
Etter fødselen vil som regel blodtrykket normaliseres i løpet av relativt kort tid, og proteinen i urinen vil forsvinne når det ikke ligger en indremedisinsk sykdom (essensiell hypertensjon eller nyresykdom) bak denne svangerskapskomplikasjonen.