avvikende seksuell preferanse.
En parafili karakteriseres av gjentatte, intense seksuelle tilskyndelser, fantasier og handlinger som inkluderer objekter som mange normalt ikke knytter til seksuelle aktiviteter eller situasjoner. Den avvikende seksualiteten vekker ofte følelse av skam og skyldfølelse hos den det gjelder, og forakt, avsky og fordømmelse fra omgivelsene. Disse fenomenene har tidligere blitt betegnet som «seksuelle avvik» og «perversjoner»; begge deler begreper med en betydelig negativ verdiladning.
Det er i dag vanskelig å rettferdiggjøre å beskrive alle parafilier som sykdom. Parafilier kan være variere fra ulike tenningsmønstre som inngår i den vanlige menneskelige seksualitet, til mer grunnleggende følelsesmessige forstyrrelser i seksualiteten, hvor betegnelsen sykdom og perversjon vil være på sin plass å bruke.
Listen over ulike parafilier er lang. De mest kjente eksemplene er ekshibisjonisme, fetisjisme, frotteurisme, kikking, masochisme, pedofili og sadisme. Kjønnsorientering (om en er homo-, bi- eller heteroseksuell) og kjønnsidentitetsproblemer tilhører ikke parafiliene.
Historikk
Den tysk-østerrikske psykiateren Richard von Krafft-Ebing (1840–1902) beskrev i 1880-årene en rekke avvikende seksuelle atferdsformer som han betegnet som sykelige (patologiske) tilstander. Det normale var heteroseksualiteten med samleie mellom mann og kvinne. Bak normalitetsoppfatningen lå et naturalistisk syn på seksualitetens formål, nemlig artens forplantning. Utfoldelse som avvek fra forplantningens formål, ble oppfattet som tegn på sykdom.
Tankegangen gikk ut på at man helst skulle forebygge, eller i hvert fall behandle, perversjoner som masturbasjon, ellers kunne de få alvorlige psykiske og fysiske konsekvenser for individet.
Synet på hva som er avvikende eller sykelige former for seksuell utfoldelse, har variert over tid. Helt opp til vår egen tid ble masturbasjon oppfattet som en sykelig avviksform, til tross for at praktisk talt alle menn og mange kvinner hadde erfaring med dette fra sin egen seksualitet. Fagfolks oppfatning av homoseksualitet har også gjennomgått endringer fra å bli omtalt som en unormal eller pervers tilstand, til i dag å være en normal seksuell variasjonsform.
Betegnelsen parafili ble gradvis erstattet av perversjon. På slutten av 1900-tallet ble imidlertid betegnelsen parafili igjen tatt i bruk i faglig sammenheng, bl.a. i den psykiatriske diagnoselisten DSM-IV.