normalflora, betegnelse for de mikroorganismer som alle mennesker normalt har på huden og slimhinnene uten at de blir skadet. I fosterlivet er vi fri for slike organismer, men allerede i fødselskanalen blir vi infisert.
Normalfloraen finnes på huden, i de øvre luftveiene, munnhulen, tarmkanalen og kjønnsorganene og består hovedsakelig av bakterier, men også av sopp og protozoer.
Det totale antallet hudbakterier hos et voksent menneske er gjennomsnittlig 1012, svarende til 104 bakterier per cm2. I tynntarmen varierer bakterietallet fra 102–103 til 105 bakterier per ml tynntarmsinnhold fra øverst til nederst. Tykktarmen inneholder 1010–1011 levende bakterier per g tarminnhold (utgjør 20 % av avføringen).
Normalfloraen er svært nyttig, idet den beskytter mot infeksjon med sykdomsfremkallende mikroorganismer. Dette skjer ved at normalfloraen kan konkurrere ut farlige mikroorganismer og stimulere immunforsvaret.
Utviklingen av en eventuell infeksjon er avhengig av samspillet mellom mikroorganismer og vert. Vanligvis vil mikroorganismene etablere en balanse med verten i et økosystem. Vi får i så fall ingen sykdomsutvikling, men bare kolonisering med en normal flora som er naturlig og nødvendig for verten. Normalfloraen bidrar også til nedbrytning og tilgjengelighet av næringsstoffer i mat.
Årsaker til endringer i normalfloraen
Ubalanse i f.eks. tarmfloraen vil bl.a. kunne oppstå når man oppholder seg i nye områder av verden. Endringer i næringsinntaket (og floraen som følger med) vil kunne føre til større eller mindre ubehag av forbigående karakter, f.eks. turistdiaré (se diaré).
Behandling
Behandling med antibiotika som rammer en rekke forskjellige bakterier (bredspektrede antibiotika), vil også kunne forandre organismens samlede bakterieflora og gi bivirkninger som f.eks. diaré og candidiasis. Forstyrrelse av nornalfloraen kan forhindres ved å ta probiotika.