monocytter

Uttale
monocˈytter
Etymologi
av mono- og gr. kytos, 'celle'

en type hvite blodceller (leukocytter) som utgjør 5–10 % av disse. Cellene er relativt store, kjernen har varierende form, ofte med innskjæringer på kjernemembranen, og cellen har rikelig cytoplasma. Monocyttene fungerer som fagocytter som opptar og bryter ned bakterier og andre fremmedlegemer. De forekommer i økt mengde i blodet ved visse infeksjoner, især virusinfeksjoner. I enkelte tilfeller av akutt leukemi utgår opphavscellen for den leukemiske klon fra celler nært beslektet med monocyttene.