vev som er spesielt rikt på lymfocytter.
Sentralt eller primært lymfatisk vev
Sentralt eller primært lymfatisk vev består av thymus og benmargen. Her dannes og modnes nye lymfocytter fra umodne forløpere. T-lymfocytter dannes i thymus, og B-lymfocytter, NK-celler og de aller tidligste forstadiene av T-lymfocytter dannes i benmargen.
Perifert lymfatisk vev
Perifert lymfatisk vev deles inn i sekundært lymfatisk vev eller induksjonsvev og tertiært lymfatisk vev eller effektorvev. Sekundært lymfatisk vev består først og fremst av lymfeknuter, hvit pulpa i milten, tonsillene og peyerske plakker. Det sekundære lymfatiske vevet virker som «kontrollposter» der patruljerende lymfocytter stadig vandrer innom som ledd i overvåkningen mot inntrengere (virus, bakterier og andre mikroorganismer).
Tertiært lymfatisk vev består først og fremst av det løse bindevevet (lamina propria) under overflateepitelet som dekker tarmene og luftveiene. Hit vandrer lymfocytter som er stimulert av antigen i peyerske plakker og bidrar til å hindre at mikroorganismene trenger inn i kroppen gjennom tarm- og luftveisepitelet.