ondartet svulst som utgår fra slimhinnen i livmorhalsen. Om kreft i livmorhulen, se livmorkreft.
Utbredelse og diagnose
I 2004 oppstod det 270 nye tilfeller av livmorhalskreft i Norge. Denne kreftformen har avtatt i hyppighet i 1990-årene, noe som skyldes at forstadier til kreften kan oppdages ved å ta en enkel celleprøve fra livmorhalsen. Mange land har satt i gang systematiske screening-programmer for dette, og i Norge får alle kvinner over 25 år en påminnelse hvert tredje år fra Kreftregisteret om å gå til legen for å få tatt en slik prøve.
Fra forstadiene til kreft viser seg i en celleprøve og til kreften er et faktum, går 5 til 10 år. I omtrent 10 % av tilfellene skjer utviklingen mye raskere, og disse krefttilfellene lar seg vanskelig forebygge ved screening-undersøkelser. I motsetning til kreft i livmorslimhinnen (livmorkreft), sees kreft i livmorhalsen også hos yngre kvinner.
Årsaker
Livmorhalskreft skyldes etter alt å dømme et seksuelt overførbart virus humant papillomavirus (HPV). Det finnes mer enn 100 typer HPV, men det er bare noen av dem som ser ut til å kunne forårsake kreft. Infeksjonen er svært utbredt blant seksuelt aktive kvinner, slik at risikoen for kreftutvikling i realiteten er liten. Undertypen HPV 16 står for omtrent halvparten av alle krefttilfeller. En vaksine mot dette viruset er under utprøving (2006) og virker meget lovende. Røyking er en risikofaktor, noe som antas å skyldes at nikotinet brytes ned til kreftfremkallende stoffer.
Symptomene
Symptomene er først og fremst blødning og utflod, særlig i forbindelse med samleie. Smerter er et symptom ved hurtigvoksende svulster, men er ellers et sent symptom som skyldes at svulsten vokser over på andre organer i nærheten.
Behandling
Forstadier til kreft i livmorhalsen behandles ved at den nederste delen av livmorhalsen, der de forandrede cellene sitter, fjernes. Dette er et enkelt inngrep som gjøres poliklinisk i lokalbedøvelse. Inngrepet kan føre til for tidlig fødsel ved senere svangerskap, ellers har det ingen konsekvenser. I meget sjeldne tilfeller (ca. 1 %) kan det likevel senere utvikle seg kreft, og det anbefales derfor fortsatte kontroller med celleprøver. Fullt utviklet kreft i livmorhalsen behandles enten med radioaktive stråler, kirurgi eller cytostatika (cellegift). Behandlingen individualiseres alt etter kreftens type og utbredelse.
Prognosen
Prognosen varierer med type kreft og utbredelse. Hvis den ikke har spredt seg utenfor livmorhalsen, lever 80–90 % av kvinnene etter 10 år.
Se også cervixcytologi, livmor.