kreft, fellesbetegnelse på en stor gruppe sykdommer med en del fellestrekk. Kreft kan oppstå i alle kroppens organer eller vev. Sykdomstegnene kan være forskjellige fra organ til organ. Årsakene til kreft er mange, og samme type kreft kan ha ulike årsaker. På den annen side kan en enkel årsaksfaktor (f.eks. røyking) være assosiert med flere ulike typer kreft. Noen kreftformer, f.eks. basalcellekarsinom i huden, er lette å behandle med utmerket resultat. Andre, f.eks. plateepitelkarsinom i luftrørsgrenene, er meget vanskelige å helbrede.
HVA ER KREFT?
Neoplasi, svulst og tumor
En neoplasi er en vekstforstyrrelse, en ny vekst av celler som vokser unormalt i forhold til den vanlige vekst og utvikling i organet og uavhengig av kroppens vanlige reguleringsmekanismer. Andre ord som benyttes på neoplasi er svulst og tumor. Mens neoplasi også inkluderer vekstforstyrrelser i bloddannende celler i benmargen (leukemier), er en svulst en neoplasi som kan påvises som en distinkt kul, knute eller fortykkelse. Tumor betyr kul, knute eller fortykkelse og kan skyldes mange ulike prosesser hvorav neoplasi (svulst) er én. I klinisk praksis bruker man ofte tumor, svulst og neoplasi om hverandre. Betegnelsene kan imidlertid også brukes for å synliggjøre nivå av presisjon i diagnosen under en utredning av en mulig svulst (neoplasi).
Prinsipielt er det to typer neoplasier: godartede (benigne) og ondartede (maligne). Kreft er synonymt med ondartet neoplasi. En godartet svulst (neoplasi) er en lokalisert vevsknute som vokser autonomt, relativt langsomt og ekspansivt. Ved denne veksten skyver svulsten på det normale omgivende vevet, uten å vokse inn i det. Trykket fra den voksende cellekulen fører ofte til at det dannes en brem av bindevev rundt den, som en glatt, avgrensende kapsel. En godartet svulst vil klinisk bare kunne føre til alvorlige komplikasjoner dersom den trykker på og klemmer inne normalt vev, som f.eks en godartet svulst innenfor hjerneskallen. Noen eksempler er lipom (godartet svulst i fettvev, oftest i underhuden), leiomyom (godartet svulst i glatt muskulatur, f.eks. i livmorveggen) og adenom (godartet svulst i kjertelvev, f.eks. i spyttkjertlene).
En kreftsvulst, dvs. en ondartet svulst, vil derimot ofte ikke respektere naturlige grenser. Den vil tvert imot vokse utover disse og inn i nabovev og naboorganer, dvs. infiltrere i det omgivende normalvevet. Kjenner man på en slik svulst, er den derfor oftest ujevn og knudrete, ikke glatt og velavgrenset. I tillegg har cellene i en kreftsvulst (kreftcellene) også ofte evne til å vokse gjennom veggene i blod og lymfekar og andre avgrensende cellelag slik at kreftcellene kan spres og vokse opp på nye steder i kroppen, til dels langt fra stedet der kreftsvulsten oppstod. Denne spredningsprosessen kalles metastasering, og de nye svulstene som vokser opp, kalles metastaser (dattersvulster). Man kaller også metastasene for sekundær kreft (sekundærsvulster) og utgangssvulsten for primærkreft (primærsvulsten). Ved mikroskopisk undersøkelse vil cellebildet være det samme i metastasene som i primærkreften, noe man f.eks. benytter seg av diagnostisk for å si om en svulst hos en pasient er en metastase eller en primærsvulst.
Ulike grupper av kreftsvulster
Man skiller mellom forskjellige grupper ondartede svulster, noe som til dels har betydning for valg av behandling. De som oppstår i epitelvev som hud eller slimhinner i f.eks mage-tarm-kanalen, luftveiene eller urinveiene, kalles med en samlebetegnelse for karsinomer. Betegnelsen kan også benyttes som et suffiks til spesielle typer karsinomer, f.eks. adenokarsinom (kreft i kjertelepitel) og plateepitelkarsinom (kreft i plateepitel). Ondartede svulster som utgår fra binde- og støttevev (mesenkym), kalles med en samlebetegnelse for sarkomer. Sarkom benyttes også som et suffiks til ulike mesenkymale krefttyper, f.eks. liposarkom (ondartet svulst i fettvev), leiomyosarkom (ondartet svulst i glatt muskulatur, f.eks. i livmorveggen) og osteosarkom (ondartet svulst i benvev). Fra bloddannende celler kan to typer neoplasier oppstå. Leukemier oppstår i celler i benmargen, og de neoplastiske cellene (kreftcellene) vil finnes i blodet. Lymfomer oppstår i lymfeknuter eller annet lymfatisk vev. Maligne lymfomer viser seg oftest klinisk som en kul eller knute, men pasientene kan stundom også ha kreftceller i blodet (leukemisering). Svulster som oppstår i umodne celler, får ofte suffikset -blastom, f.eks. retinoblastom (ondartet svulst i netthinnen i øyet) og nevroblastom (ondartet svulst i perifert nervevev).
Man kan også rent deskriptivt angi hvilket organ kreftsvulsten befinner seg i, f.eks. leverkreft, lungekreft, hjernesvulst og hudkreft.
HVORDAN OPPSTÅR KREFT?
Normalt holder celler og vev hverandre i likevekt i kroppen ved hjelp av kompliserte reguleringsmekanismer som kun delvis er kjent. Dersom det er økt behov for celler, vil celledeling i de fleste vev øke til behovet er dekket, for så å avta igjen. I svulster er denne likevekten forstyrret, og cellene vokser autonomt, dvs. selvstendig, uten å bli stoppet av reguleringsmekanismene.
Den sykelige forandringen er i arvestoffet (DNA) i kjernen til kreftcellene og involverer på ulik måte vekstkontrollgenene. Genmutasjoner synes viktige både i initiering og progresjon av neoplasier. De sykelige forandringene kan være i form av tap av arvestoff (delesjon), unormal økning av arvestoff (amplifikasjon) eller rearrangering av arvestoff (translokasjon). Forandringene kan være store, endog med tap av hele kromosomer, eller små, som punktmutasjoner. Noen av disse forandringene kan være medfødte, og de vil da kunne gi (arvelig) kreft i relativt ung alder. De fleste av genforandringene skyldes imidlertid en summasjon av ulik ervervet skade (mutasjoner) i kritiske områder av arvestoffet. Grovt sett kan årsakene til disse mutasjonene deles inn i ytre faktorer (virus, kjemiske stoffer i miljøet, stråling) og pasientavhengige faktorer (genetiske og aldersrelaterte, fysiologiske).
Noen kreftsvulster utvikler seg gradvis over tid gjennom ulike former for kreftforstadier (preneoplasier eller prekankroser). Påvises slike forandringer, vil pasienten ha en økt risiko for å utvikle kreft, og risikoen øker jo mer alvorlig kjerneforandringene i forstadiet er. Påvises alvorlige kreftforstadier, vil man oftest anbefale pasienten å fjerne det aktuelle vevsområdet, f.eks. operere bort livmorhalsen.
Forekomsten av kreft angis vanligvis som krefthyppighet, insidens, dvs. antall nye krefttilfeller i løpet av ett år i en nærmere spesifisert befolkn ...
Les mer
Risikoen for å få en kreftsykdom påvirkes langt på vei av ytre, kontrollerbare faktorer. Blant disse regnes kostholdet å ha det største forebyggings ...
Les mer
Typiske forskjeller mellom godartede (benigne) og ondartede (maligne) svulster
|
Godartede svulster |
Ondartede svulster (kreft) |
| Vekst |
Langsom, ekspansiv |
Hurtig, infiltrerende |
|
(komprimerer omgivende vev, slik at det blir en slags glatt kapsel) |
(vokser inn i omgivende vev, slik at avgrensingen blir ujevn, ruglete) |
| Spredning |
|
|
| (metastasering, dvs. dattersvulster) |
– |
+ |
| Residiv |
|
|
| (ny svulst på samme sted hvis ikke den opprinnelige svulsten er fjernet fullstendig) |
+ |
+ |
Dette er tommelfingerregler. En del svulsttyper avviker fra disse hovedreglene.
Kreft
Forebygging
| Sosial- og helsedirektoratet anbefaler et daglig inntak av minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt. Anbefalt inntak er om lag 750 gram om dagen. |
| – Spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig |
| – Spis helst forskjellige typer frukt og grønnsaker |
| – Spis gjerne blomkål, brokkoli, gulrot, spinat, hodekål, salat og sitrusfrukter (for eksempel appelsin og grapefrukt) |
| – Spis gjerne friske, rå grønnsaker og salater |