samlebetegnelse på en gruppe stoffer som utgjør den delen av vegetabilske matvarer som ikke brytes ned av enzymer i mage-tarm-kanalen, men som passerer ufordøyd til tykktarmen. I tykktarmen kan de delvis brytes ned av tykktarmens mikroflora. Kostfiber omfatter ufordøyelig karbohydrat, som cellulose, hemicellulose og pektin, og lignin. De ulike kostfibertypene har svært ulike fysikalske og kjemiske egenskaper og derfor ulike fysiologiske effekter. Cellulose, hemicellulose og lignin har vannbindende evne, mens pektin er geldannende og vannløselig.
Kostfiberinntaket anbefales å være 25–35 g/dag til voksne. Inntaket i Norge er i gjennomsnitt 16 g/dag. Hoveddelen av kostfiberinntaket kommer fra kornvarer, som bidrar med over halvparten av kostens innhold av kostfiber. Grønnsaker, frukt og bær bidrar med ca. 40 % og poteter med 14 %. Siden 1900 er kostfiberinntaket i norsk kosthold halvert. Årsaken er særlig den sterke nedgangen i forbruket av kornvarer.
Kostfiber har positiv innvirkning på tarmfunksjonen og kan forhindre forstoppelse. Ved økt inntak av kostfiber vil avføringsvolumet øke og konsistensen normaliseres. Sannsynligvis kan kostfiber også bidra til å redusere risiko for tykktarmskreft.