kortisonkrem

Kortison brukes for å dempe betennelse i huden, eksempelvis ved eksem og psoriasis. Betennelse fremkalt av mikrober, som bakterier og sopp, skal imidlertid ikke behandles med kortison.

Kortisonpreparatene deles i fire grupper etter sin styrke, der gruppe 1 inneholder de svakeste og gruppe 4 de sterkeste preparatene.

• Gruppe 1-preparater omfatter hydrokortison, som i handelen betegnes som Hydrokortison og Mildison. Disse fås kjøpt uten resept på apoteket.
• Gruppe 2-preparater er desonid og hydrokortisonbutyrat, som selges som henholdsvis Apolar og Locoid. Disse brukes eksempelvis ved eksem hos barn og over tynne hudpartier som ansikt og hudfolder hos voksne.
• Gruppe 3-preparater brukes ved mer uttalt betennelse hos voksne, eksempelvis eksem. Eksempler på preparater er betametasonvalerat (Betnovat) og mometasonfuroat (Ovixan, Elocon).
• Gruppe 4-preparater som klobetasolpropionat (Dermovat) brukes i helt spesielle tilfeller, gjerne forordnet av hudlege.

Kortisonkremer virker vanligvis lokalt, det vil si at de bare virker på huden og ikke blir tatt opp i kroppen. Ved langvarig bruk, spesielt av sterke kortisonkremer, kan en del kortison komme over i kroppen og gi bivirkninger i hele kroppen (systemisk). Binyrene vil da forsøke å kompensere ved å redusere egen kortisolproduksjon.

Kortisons bivirkninger er at huden kan bli tynn og skjør hvis for sterke preparater brukes for lenge på samme hudområde. Ansiktshud, hudfolder og hud hos barn er mest utsatt, og skal derfor vanligvis ikke behandles med sterkere preparater enn gruppe 2.

En annen bivirkning ved bruk av kortisonkrem i ansiktet er et spesielt utslett som kalles perioral dermatitt. Dette viser seg som små nupper og rødhet rundt nese og munn og eventuelt rundt øynene.

• kortison
• hudsykdommer
• kortisol
• betennelsesdempende legemidler