psykologisk teori som omhandler kognitive funksjoner. Har vært i sterk fremvekst fra 1960-årene som en motreaksjon mot psykoanalytisk teori (dynamisk psykiatri og psykologi) på den ene side og læringsteoretisk psykologi (atferdsterapi) på den annen side.
Teorien vektlegger i større grad betydningen av sansning, tanker og problemløsning (mestring) for utvikling av psykiske funksjonsforstyrrelser og psykiske lidelser enn ubevisste psykologiske konflikter (dynamisk psykologi) og feilaktig læring (sosial læringsteori).
Utviklingen av kognitiv psykologi henger nært sammen med utviklingen innen datateknologi, nevrofysiologi og språkforskning, som har muliggjort en helt annen systematisk utforskning av sammenhengen mellom kognitive funksjoner og nevrobiologiske prosesser (kognitiv nevrovitenskap, eng.: cognitive neuroscience). Klinisk hjerneforskning er i dag i stor grad dominert av kognitiv nevrovitenskap som inkluderer kartlegging av såkalte funksjonelle hjernenettverk (hvilke deler av hjernen som aktiveres ved ulike psykologiske og psykopatologiske prosesser) og molekylærbiologiske metoder.
Mestringsteori (eng. coping theory) er i stor grad sprunget ut av den kognitive psykologiske retningen. Det er også utviklet en egen psykoterapiform, kognitiv psykoterapi, basert på kognitiv psykologisk teori.