kognitiv, det som har med fornuft, oppfatning (sansning) og tenkning å gjøre; skilles fra det som omhandler følelser (emosjoner, affekter) og viljesliv (behov, motivering).
Begrepene kognisjon og kognitiv brukes også innen filosofi. Med kognitiv betydning menes innen filosofi grunnbetydning eller det egentlige meningsinnhold, som tilsvarer begrepet denotativ betydning. Den filosofiske retningen logisk empirisme (logisk positivisme) hevdet at moralske påstander eller andre utsagn om verdispørsmål var utenfor fornuftens rekkevidde (non-kognitive eller metafysiske), og dermed meningsløse fordi de ikke kunne kontrolleres av erfaring. En slik ekstrem holdning til hva som var meningsfull og dermed akseptabel erkjennelse (dokumentasjon), hadde også sine talsmenn innen medisinen, men betydningen og viktigheten av ikke-kognitive aspekter for å forstå, og dermed også utforske, menneskers funksjon og helse er i dag allment anerkjent innen medisinsk klinikk og forskning (kvalitativ forskning).