bruk av kjemisk fremstilte legemidler (kjemoterapeutika) i behandling av sykdom. De kjemiske stoffene bør ha en spesifikk og giftig effekt på bestemte sykdomsårsaker, f.eks. mikroorganismer eller kreftceller, samtidig som de ikke, eller i liten grad, bør påvirke organismens normale celler. Selv om et minimum av bivirkninger tilstrebes, kan medikamenter som brukes i kjemoterapi likevel ha betydelig effekt på normalt vev.
Kjemoterapi brukes mot infeksjonssykdommer og kreft. Kjemoterapi i form av immunsupprimerende medikamenter (se immunsuppresjon) er også helt avgjørende for vellykket transplantasjonskirurgi (se transplantasjon).
Se også antibiotika og cytostatika.