ego, begrep innen psykiatri og klinisk psykologi som betegner de psykiske strukturer som er knyttet til bevisstheten og til den ytre virkelighet, men som samtidig opererer ubevisst i forhold til driftene og deres regulering (se id, over-jeg).
Jeg-psykologi (egopsykologi) vektlegger realitetsvurderinger, forsvarsfunksjoner og personens evne til å syntetisere (forene, organisere og binde sammen) ulike drifter, behov og krav i forhold til den ytre verden. Jeg-psykologi har særlig betydning for den teoretiske forståelsen av lettere psykiske lidelser innenfor en psykodynamisk referanseramme (se psykodynamisk psykiatri). Se også objektrelasjonsteori.