immunglobulin, ofte forkortet Ig, en bestemt gruppe proteiner i blodet som virker som antistoffer. Produksjon av antistoffer er av livsviktig betydning i forsvar mot infeksjon. Immunglobulinene blir produsert i spesielle celler i lymfeknuter, milt og benmarg.
Inndeling
Immunglobulinene er inndelt i fem klasser: immunglobulin G (IgG), immunglobulin A (IgA), immunglobulin M (IgM), immunglobulin D (IgD) og immunglobulin E (IgE). Alle virker som antistoffer, men hver enkelt klasse har sine typiske egenskaper og funksjoner.
IgG-molekylet
IgG-molekylet er bygd opp av fire polypeptidkjeder, to «lette kjeder» og to «tunge kjeder». De lette kjedene er felles for alle immunglobuliner, mens forskjeller i de tunge kjedene forklarer at antistoffer i de fem klassene har forskjellige fysikalsk-kjemiske egenskaper og forskjellig funksjon.
Studier av hvordan IgG-molekyler blir spaltet i mindre fragmenter, var avgjørende for å forstå molekylenes egenskaper. Etter spaltning av IgG med enzymet papain får man to såkalte Fab-fragmenter. Det er her de to bindingsstedene ligger hvor molekylet binder seg til antigen. Her er også strukturen forskjellig i forskjellige molekyler, og dette forklarer hvordan spesifisiteten oppstår. Etter spaltning med papain dannes det også et Fc-fragment. Dette fragmentet er likt i mange IgG-molekyler, og her finner vi de strukturene som er ansvarlige for at IgG-antistoffer med forskjellig spesifisitet har mange felles egenskaper og samme funksjon.
Første gang immunsystemet møter et antigen, er det særlig IgM-antistoffer som blir produsert (primær respons). Etter gjentatt stimulering, skifter produksjonen til IgG (sekundær respons). De fleste antistoffene i blodet hører til IgG-klassen. Et særtrekk ved IgG-antistoffer er at de blir overført gjennom morkaken fra mor til foster, og de er derfor av stor betydning for infeksjonsforsvaret hos barnet den første tiden etter fødselen, før barnet lager tilstrekkelig av egne antistoffer. I noen tilfeller kan overføring av slike antistoffer føre til sykdom hos barnet, f.eks. hemolytisk anemi hos nyfødte på grunn av uforlikelighet mellom mor og barn i Rh-systemet.
IgA-antistoffer
IgA-antistoffer er særlig viktige for infeksjonsforsvaret på slimhinner og i tarmkanalen. De fleste antistoffene i brystmelk er også IgA, og slike antistoffer er viktige for å beskytte barnet mot infeksjon.
Vi vet mindre om betydningen av IgD, mens IgE-antistoffer er ansvarlige for utvikling av allergiske reaksjoner. Se IgE.
Immunglobulinbehandling
Immunglobulinbehandling innebærer tilførsel av immunglobuliner til personer med immundefekter som fører til at de ikke kan danne tilstrekkelig med antistoffer selv. Pasienter med slike immundefekter har sterkt nedsatt motstandskraft mot en rekke infeksjoner, men ved regelmessig tilførsel av immunglobulin kan de få tilnærmet normal infeksjonsresistens. Moderne immunglobulinpreparater er ofte laget slik at de kan tilføres under huden (subkutant) eller ved direkte injeksjon i en vene i armen (intravenøst).