Tenkningen som ligger til grunn for helsefremmende arbeid er etter dette ytterligere styrket gjennom en rekke konferanser arrangert av Verdens helseorganisasjon. De mest sentrale er konferansene i Ottawa (1986), Adelaide (1988), Harare (1988), Sundsvall (1991), Jakarta (1997), Mexico (2000) og Bangkok (2005). Senere konferanser har vært holdt i Helsinki (2013), Shanghai (2016) og i Genève (2021).
Konferansen i Genève i 2021 var sterkt preget av den pågående koronapandemien, og man understreket hvordan pandemien har vist betydningen av et holdbart helsevesen og beredskap. Genève-konferansen vedtok en traktat (charter) som la spesiell vekst på velvære (The Geneva Charter for Well-being). Charteret bygger på de ti foregående konferansene og oppmuntrer ulike sektorer til nærmere samarbeid slik at folk kan ta kontroll over egen helse og livssituasjon. Det er nødvendig med globale avtaler om senere generasjoner skal klare å oppnå likeverdig helse- og sosiale forhold uten at vi samtidig ødelegger klodens helse.
Ved de tidligere konferansene pekte man på behovet for tverrfaglig og tverretatlig innsats og bruk av helseopplysning som metode, større politisk forståelse samt mer ressurser og høyere status for helsefremmende arbeid sentralt. Det enkelte menneskets muligheter til selv å påvirke sin livssituasjon ble også sterkt understreket, samtidig som man ønsket å stimulere til at lokale nettverk og frivillige organisasjoner støtter opp om arbeidet. I den siste konferansen ble det lagt større vekt på hvordan miljø og klima kommer til å påvirke vår fremtidige helse. Vi har allerede sterke indikasjoner på at det vil bli tiltagende hetebølger, pandemier, tørke og hungersnød.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.