gestaltpsykologi

Etymologi
av ty. gestalt, 'utseende, form'

retning innen psykologi, oppstått i Tyskland (Max Wertheimer (1880–1943)), hvor man legger avgjørende vekt på den betydning helheten (form, figur, mønstre, rammebetingelser) har for hvordan et menneske oppfatter omgivelsene, og dermed for menneskets funksjon. Gestaltpsykologi vektlegger spesielt hvilke prinsipper som ligger til grunn for hvordan et menneske grupperer flere objekter (gjenstander) i sin bevisshet i forhold til en bakgrunn. For eksempel vil objekter som er nær hverandre (proximity) eller ligner på hverandre (similarity), tendere til å bli gruppert sammen i vår oppfatning av sanseinntrykk. Men mennesket har også en klar tendens i sin bevissthet til å slå sammen enkeltelementer slik at de danner figurer (closure). Det er også en tendens til å oppfatte elementer som en helhet slik at det dannes ubrutte konturer (good continuation).