Menneskets genom består av de 46 kromosomene i cellekjernen og mitokondrie DNA.

Et genom er den totale mengden arvemateriale i en celle, altså hele DNA-sekvensen som finnes i alle kromosomene til sammen. Genomet inneholder all informasjonen til å lage og vedlikeholde en organisme gjennom hele livet. I mennesket består genomet av alt DNA i de 46 kromosomene i tillegg til det runde kromosomet i mitokondriene.

Faktaboks

Uttale
genˈom
Etymologi
av gen og kromosom

Genomet omfatter både alle genene, ikke-kodende sekvenser (DNA som ikke er oppskrifter på proteiner, men som kan være oppskrifter på RNA-tråder og sekvenser som regulerer andre gener) og sekvenser av DNA uten kjent funksjon.

Hele genomet er i hver celle

Generelt finnes et genom i hver eneste celle. Hos prokaryote vesener som bakterier og arker er hele genmaterialet, altså genomet, fritt inne i cellen. Hos andre vesener, altså de som har eukaryote celler, finnes mesteparten av genomet i cellekjernen i hver celle. Mitokondriene har eget genmateriale, og mitokondriegenomet er utenfor cellekjernen. Planter og alger har i tillegg et eget DNA i kloroplastene som også inngår i deres genom.

Det finnes noen få unntak. Røde blodceller hos pattedyr og spesielle celler i blomsterplanter som transporterer sukker, mangler cellekjerne, og har derfor ikke genom.

Arters ulike genomer

Hver art av levende organismer har et genom som er spesielt for den arten og som skiller den fra alle andre arter. For eksempel har mennesket et genom som er forskjellig fra genomet til en katt, et epletre, eller en amøbe.

Menneskets genom omfatter rundt tre milliarder basepar, og avlesningen (sekvenseringen) av DNA-tråden ble publisert i 2003. (Se human genomprosjektet, HUGO, Craig Venter.) Genomets størrelse avgjør ikke hvor kompleks organismen er.

Virus har også genom og det kan bestå av enten DNA eller RNA.

Genomer, gener og kompleksitet

Genomets størrelse avgjør ikke hvor kompleks organismen er.

Art Antall gener Størrelsen på genomet*
Bananflue (Drosophila melanogaster) 16 000 120
Rundorm (Caenorhabditis elegans) 20 000 100
Mus (Mus musculus) 25 000 2500
Menneske (Homo sapiens) 25 000 2900
Vandrefalk (Falco peregrinus) 16 200 1200
Torsk (Gadus morhua) 22 000 830
Mais (Zea mays) 32 000 2300
Gjær (Saccharomyces cerevisia) 6300 12,1
Malariaparasitt (Plasmodium falciparum) 2300 22,9

*Størrelsen på et genom oppgis i antall basepar. Her er tallene i millioner basepar.

Det er ikke alltid noen sammenheng mellom hvor stort genomet er, antall gener en art har, og hvor kompleks organismen er. For eksempel har mennesker kun 1,25 ganger flere gener enn rundormer, mens genomet til mennesker er 25 ganger større enn rundormers genom.

Forskjellen i genomenes størrelse skyldes at organismene har ulik mengde av ikke-kodende DNA. Dette er DNA som ikke inneholder oppskrifter på proteiner eller RNA-molekyler som cellen bruker til sine oppgaver, altså det er ikke gener.

Genomikk

I dag finnes et eget fagområde innen biologien som studerer genomer. Det kalles genomikk (på engelsk genomics). Da studerer man hele DNA-sekvensen i en organisme.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg