obligatorisk trygdeordning for alle som er bosatt i Norge.
BAKGRUNN OG OMFANG
I 1894 fikk vi den første sosialforsikringslov her i landet, lov om ulykkestrygd for arbeidere i fabrikker o.a. Senere kom en rekke trygdeordninger, som først fra 1967 ble samlet i folketrygdsystemet. Folketrygden utgjør det viktigste velferdspolitiske tiltak i Norge, og er grunnpilaren i vårt velferdssamfunn.
Dens formål er «å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall». Ytelsene er fastlagt i Lov om folketrygd av 28. februar 1997 (ftrl), supplert med forskrifter og retningslinjer. Folketrygden administreres fra 1. juli 2006 av arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Mer detaljert omhandler folketrygden følgende ytelser:
Ytelser ved sykdom
Stønad ved helsetjenester (ftrl kap 5), hjelpestønad og grunnstønad (ftrl kap 6), sykepenger (ftrl kap 8), stønad ved barns og nære pårørendes sykdom (ftrl kap 9), ytelser under medisinsk rehabilitering (ftrl kap 10), ytelser under yrkesrettet attføring (ftrl kap 11), tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon (ftrl kap 12), og ytelser ved yrkesskade (ftrl kap 13).
Ytelser knyttet til livsløp og familiesituasjon
Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon (ftrl kap 14), ytelser ved gravferd og båretransport (ftrl kap 7), ytelser til gjenlevende ektefelle (ftrl kap 17), barnepensjon (ftrl kap 18), ytelser til tidligere familiepleier (ftrl kap 16), stønad til enslig mor eller far (ftrl kap 15), dagpenger under arbeidsløshet (ftrl kap 4) og alderspensjon (ftrl kap 19).
Økonomi
Folketrygden finansieres ved medlemsavgift, arbeidsgiveravgift og tilskudd fra staten. Medlemsavgiften betales sammen med skatt. For 2005 var utgiftene 240 milliarder kroner, eller ca. 14 % av bruttonasjonalproduktet. Av dette betalte medlemmene 27 %, arbeidsgiverne 39 %, staten 33 % og andre 1 %.
Antall trygdede
I 2005 var det ca. 629 000 alderspensjonister, 321 000 uførepensjonister, 116 000 på medisinsk rehabilitering eller yrkesrettet attføring, 118 000 til enhver tid sykmeldte, 51 000 enslige forsørgere og etterlatte, 63 000 med dagpenger – dvs. i alt 1,3 millioner personer med løpende inntektskompensasjon fra folketrygden.
YTELSER VED SYKDOM
Stønad ved helsetjenester
Etter reglene om medisinsk stønad ytes hjelp ved sykdom, eller mistanke om sykdom, skade, legemsfeil, svangerskap og fødsel. Rutinekontroll for livmorhalskreft og familieplanlegging er også inkludert. Etter fastsatte takster godtgjøres den vesentligste delen av utgiftene til legehjelp, fysikalsk behandling, viktigere legemidler og til en rekke andre tiltak i forbindelse med sykdom.
Videre dekkes utgifter til nødvendig reise og opphold i forbindelse med behandling som trygden betaler. En mindre del av utgiftene – egenandelen – må, med visse unntak, betales av pasienten selv. Egenandelene utgjør en spesiell belastning for kronisk syke og barnefamilier. Derfor er det etablert et system med to typer frikort, som gjør at noen av egenandelene faller bort når et utgiftstak er nådd i løpet av kalenderåret.
Frikort 1 dekker egenandeler til lege, psykolog, blå resept, reiseutgifter og laboratorie- eller røntgenundersøkelser. Frikort 2 dekker egenandeler ved fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling, opphold i opptreningsinstitusjon og behandlingsreise til utlandet.
Hjelpemidler med mer
Personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin arbeidsevne varig nedsatt eller som har fått sine muligheter for å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig nedsatt, kan få stønad i form av utlån, tilskudd eller lån til hjelpemidler, bil eller annet transportmiddel og andre former for praktisk bistand.
Praktisk bistand omfatter bl.a. førerhund, lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte, tolkehjelp for hørselshemmede. De samme ytelsene kan gis personer som har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt av de samme grunner. Det kan også gis stønad til hjelpemidler for trening, stimulering og aktivisering til funksjonshemmede under 26 år.
Søknad om hjelpemidler sendes hjelpemiddelsentralen. Stønad til bil er økonomisk behovsprøvet og kan bare gis til personer under 70 år. Det gis stønad til høreapparat etter rekvisisjon fra høresentral. Folketrygden yter også stønad til ortopediske hjelpemidler, som proteser, ortopedisk skotøy og parykker, basert på spesialisterklæring.
Grunnstønad
Grunnstønad kan tilstås den som har visse nødvendige ekstrautgifter grunnet varig sykdom, skade eller lyte. Utgifter som kan gi rett til grunnstønad, er f.eks. ekstrautgifter til transport for personer under 70 år, ekstrautgifter ved fordyret kosthold på grunn av diett eller ekstrautgifter ved slitasje av klær og sengetøy. Videre kan nevnes ekstrautgifter til drift av tekniske hjelpemidler, førerhund o.a. Ekstrautgiftene må utgjøre minst laveste grunnstønadsats per år.
Grunnstønad kan ytes med 6 ulike satser (fra 6744 kroner til 33 804 kroner i 2006), alt etter ekstrautgiftenes størrelse.
Hjelpestønad
Hjelpestønad til tilsyn og pleie tilstås når en person på grunn av varig sykdom, skade eller lyte trenger særskilt tilsyn og pleie i hjemmet. Ordinær hjelpestønad utgjør 12 108 kroner årlig (2006). Til personer under 18 år som har vesentlig større behov, kan det ytes forhøyet hjelpestønad fra 24 216 kroner til 72 648 kroner (2006). Hjelpestønad vurderes ut fra hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er. I 2004 var det 178 000 personer som mottok grunnstønad og eller hjelpestønad.
Sykepenger
Sykepenger ytes til arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som har vært i inntektsgivende arbeid i minst 4 uker, og til personer som jevnlig har inntekt av frilansvirksomhet. Arbeidstakere får som hovedregel sykepengene beregnet på grunnlag av inntekten i de siste 4 uker før arbeidsuførhet inntrådte (sykepengegrunnlaget). Sykepengegrunnlaget må være minst 50 % av grunnbeløpet. Det er et vilkår for å få sykepenger at man er helt arbeidsufør på grunn av sykdom. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer, gir ikke rett til sykepenger.
Arbeidstakere kan være fraværende i inntil 3 dager på grunnlag av egenmelding, inntil 4 ganger i året. Arbeidsuførhet ut over 3 dager må dokumenteres med legeerklæring. Sykepenger utbetales i maksimum ett år, selv om vedkommende bare har vært delvis sykmeldt. Har personen hatt flere stønadsperioder med mindre enn 6 måneders arbeidsperioder mellom dem, blir disse lagt sammen.
Sykepenger utbetales fra første fraværsdag med 100 prosent av inntektsgrunnlaget, likevel begrenset oppad til 6 ganger grunnbeløpet. De første 16 dager av hver sykmeldingsperiode ytes sykepengene av arbeidsgiver. Arbeidsgivere kan fritas for denne plikten for personer med hyppige fravær grunnet kronisk sykdom.
Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger tilsvarende 65 % av pensjonsgivende inntekt fra 17. sykefraværsdag. Det er adgang til å tegne tilleggstrygd.
Det er innført ulike ordninger for å få pasienter tilbake til arbeid så fort som mulig, ved økt bruk av gradert sykmelding (fra 20 % og oppover) og såkalt aktiv sykmelding. Folketrygden kan også yte tilskudd til reise til og fra arbeidet som alternativ til sykepenger.
En får ikke sykepenger i ferier, men i henhold til ferieloven er det mulig å få utsatt ferien på visse vilkår.
Sykepenger fra folketrygden ble i 2004 utbetalt for ca. 10 dager for menn og 16 dager for kvinner. Fraværet i arbeidsgiverperioden er av samme størrelsesorden. Sykefraværet har økt siden 1995 og ligger vesentlig høyere enn i de fleste andre land. Det er spesielt langtidsfraværet som har økt. Dette er muligens et resultat av at flere er i arbeid, også flere med kroniske sykdommer.
Stønad ved barns og nære pårørendes sykdom
Arbeidstakere som på grunn av mindreårige barns eller barnepassers sykdom må være borte fra arbeidet, har rett til omsorgspenger i inntil 10 dager per kalenderår for hver av foreldrene (15 dager hvis 3 eller flere barn). Retten gjelder ut det kalenderåret barnet fyller 12 år. Enslige forsørgere har krav på det dobbelte antall dager med omsorgspenger.
Foreldre med kronisk sykt eller funksjonshemmet barn under 16 år kan etter søknad få rett til inntil 20 dager omsorgspenger. I slike tilfeller kan det også ytes opplæringspenger hvis omsorgspersonen deltar i opplæring eller kurs som er nødvendig for å kunne ta seg av barnet.
Arbeidsgiver dekker de første 10 dagene med omsorgspenger og folketrygden de resterende. Folketrygden kan også yte pleiepenger i ubegrenset tid til personer som har omsorg for barn under 12 som er innlagt i helseinstitusjon, og eventuelt etter utskrivning hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.
Pleiepenger kan også ytes i inntil 20 dager til person som pleier en pårørende i hjemmet i livets sluttfase.
Rehabiliteringspenger
De som har vært sykmeldt ett år og som fremdeles har nedsatt arbeidsevne med minst halvparten, kan få rehabiliteringspenger hvis de fremdeles er under aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Personer som ikke har rett på sykepenger kan likeledes få rehabiliteringspenger etter ett års sammenhengende arbeidsuførhet. Studenter under 26 år som må avbryte sine studier på grunn av alvorlig sykdom, kan få rehabiliteringspenger etter 20 uker.
Rehabiliteringspenger ytes vanligvis ikke i mer enn 52 uker, men kan unntaksvis forlenges i ytterligere 52 uker. Rehabiliteringspenger utgjør 66 % av inntektsgrunnlaget per år begrenset oppad til 6 ganger grunnbeløpet. Minste ytelse er 1,8 ganger grunnbeløpet.
Ytelser under yrkesrettet attføring
Stønad til yrkesrettet attføring kan ytes personer i alderen 19–67 år i form av tilskudd til trening og opplæring ved attføringsinstitusjon, skole, kurs, bedrift e.l. Slik stønad kan også ytes til reise og flytting på grunn av slik trening og opplæring og til andre formål knyttet til den yrkesrettede attføringen. Attføringsstønad kan tilstås den som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått inntektsevnen varig nedsatt eller fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. Det er en betingelse at tiltaket skal være nødvendig og hensiktsmessig, og for ungdom under 26 år må den påtenkte utdannelsessituasjonen avvike vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom. Det vil si at den må begrunnes spesielt i hensynet til den medisinske tilstanden. Se også attføring.
Til den yrkesrettede attføringsstønaden er det også knyttet rett til attføringspenger under attføringsperioden, og eventuelt i venteperioder før attføringen kan settes i verk eller i påvente av arbeid etter at den er avsluttet. Attføringspenger utgjør 66 % av inntekstgrunnlaget per år oppad begrenset til 6 ganger grunnbeløpet. Minste ytelse er 1,8 ganger grunnbeløpet.
Tidsbegrenset uførestønad eller varig uførepensjon
Tidsbegrenset uførestønad eller varig uførepensjon kan tilstås en person som har varig nedsatt inntektsevne/arbeidsevne med minst 50 %. Ytelsene kan gis fra 50 % til 100 % alt etter graden av uførhet. Hovedårsaken må være varig sykdom, skade eller lyte, og hensiktsmessig behandling og attføring må være gjennomgått. Sosiale og økonomiske problemer gir ikke rett til disse ytelsene.
Tidsbegrenset uførestønad skal gis når det ikke er usannsynlig at inntektsevnen kan bedres på sikt og er særlig aktuell ved gradert uførhet. Tidsbegrenset uførestønad ytes i 1–4 år og utgjør 66 % av inntektsgrunnlaget oppad begrenset til 6 ganger grunnbeløpet. Minste ytelse er 1,8 ganger grunnbeløpet.
Varig uførepensjon beregnes etter samme regler som ved beregning av alderspensjon (se nedenfor). Unge uføre som pga. alvorlig og godt dokumentert sykdom har mistet minst halvparten av inntektsevnen før fylte 26 år, får rett til en garantert tilleggspensjon selv uten egne opptjente pensjonspoeng.
Helt fra folketrygdens innføring har andelen uførepensjonerte steget og utgjorde i 2005 9 % blant menn og 12 % blant kvinner i alder 18–66 år. Gjennomsnittsalder for nye uførepensjonerte var dette året 52 år. Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet og psykiske lidelser er de to største diagnosegruppene blant uførepensjonister.
Det er innført ordninger som skal gjøre det lettere for uførepensjonerte å prøve seg i arbeid uten at de mister sine trygderettigheter. Mange uførepensjonister har en restarbeidsevne som kunne vært nyttet i inntektsgivende arbeid, men det finnes få arbeidsplasser som er tilpasset deres behov.
Ytelser ved yrkesskade
Skade og nærmere definerte sykdommer som opptrer i forbindelse med arbeid, gir spesielle ytelser som er bedre enn de vanlige ytelsene fra folketrygden. Alle arbeidstakere er automatisk omfattet av folketrygdens særbestemmelser ved yrkesskade. Det samme gjelder bl.a. fiskere og fangstmenn, norske militærpersoner, elever og studenter. Selvstendig næringsdrivende må ha tegnet frivillig yrkesskadetrygd for å omfattes av yrkesskadetrygden.
Med yrkesskade forstås legemsskade eller sykdom som er forårsaket av en arbeidsulykke. Med ulykke forstås vanligvis en plutselig og uventet ytre påkjenning eller belastning som ligger utenfor rammen av en ordinær arbeidsprestasjon. For at en skade skal ansees som forårsaket av en arbeidsulykke, må det være mest sannsynlig at denne ulykken er årsaken eller den vesentlig medvirkende årsaken til skaden.
Visse sykdommer er likestilt med yrkesskade, f.eks. sykdom som skyldes forgiftninger eller annen kjemisk påvirkning, allergiske hud- og lungesykdommer og lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer. Det stilles krav til et karakteristisk sykdomsbilde i samsvar med den aktuelle påvirkning, adekvat eksponering for den aktuelle påvirkning i arbeidet, og at det ikke er mer sannsynlig at annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene.
Ved yrkesskade gis det full godtgjørelse for nødvendige utgifter til legehjelp, sykehusopphold, fysikalsk behandling, forbindingssaker og medisiner. Likeledes dekkes utgifter ved anskaffelse, vedlikehold og fornyelse av proteser, støttebandasjer og andre hensiktsmessige hjelpemidler som kan bøte på følgene av skaden. Også ved tannskade dekkes utgiftene fullt ut, og andre utgifter som er en direkte følge av yrkesskaden, kan godtgjøres helt eller delvis.
Uførepensjon beregnes som om vedkommende hadde full trygdetid og opptjeningstid. Uførepensjon som følge av yrkesskade kan tilstås helt ned til 30 % uførhet.
Ved yrkesskade har man også en spesiell stønadsform som kalles menerstatning, og som skal kompensere for ulemper av ikke-økonomisk art. Menerstatning ytes ved en varig medisinsk invaliditet på 15 % eller mer. Tilsvarende og andre ytelser dekkes også fra den obligatoriske yrkesskadeforsikring etter lov om yrkesskadeforsikring (1989).
Da folketrygdens stønad ved yrkesskade ofte kan være gunstigere enn ved vanlig sykdom og uførhet, er det viktig at NAV blir gjort kjent med at det kan foreligge en slik skade. Arbeidsgiveren er derfor pålagt plikt til å melde yrkesskader til NAV-kontoret på den skadedes arbeidssted. Leger bør også gi tilsvarende melding. Endelig kan personen selv gi NAV melding om yrkesskade/yrkessykdom. Før NAV godkjenner tilfellet, blir det innhentet opplysninger fra den aktuelle person, arbeidsgiver og lege. For godkjennelse av yrkessykdom må det vanligvis foreligge erklæring fra legespesialist.
YTELSER KNYTTET TIL LIVSLØP OG FAMILIESITUASJON
Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
Hvis arbeidet eller forhold på arbeidsplassen gjør at det er en risiko for skade på fosteret, og arbeidsgiver ikke kan omplassere vedkommende, kan en gravid arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende få svangerskapspenger frem til 3 uker før fødselen. Svangerskapspenger beregnes som for sykepenger, men affiserer ikke sykepengerettighetene.
En kvinne som har vært yrkesaktiv i 6 av de siste 10 månedene før fødsel, har rett til fødselspenger. Stønadsperioden utgjør 44 uker med full dagsats, eventuelt i 54 uker med redusert dagsats (80 %). Kvinner som er alene om omsorgen for barnet, får hele stønadsperioden. I andre tilfeller skal stønadsperioden deles mellom mor og far etter nærmere regler. Seks uker av stønadsperioden (fedrekvoten) er forbeholdt faren. Ved flerbarnsfødsler blir stønadsperioden forlenget med 5 uker for hvert barn. Stønadsnivået er som ved sykepenger. Ved adopsjon gjelder tilsvarende regler, forkortet til 41 (51) uker.
En tidskontoordning gjør det mulig å forlenge fødselspengeperioden opp til 2 år ved at det tas ut fødselspenger i kombinasjon med nedsatt arbeidstid. Denne ordningen kan brukes av både mor og far, og må avtales med arbeidsgiver på forhånd.
Kvinner som ikke fyller vilkåret om yrkesaktivitet, får en engangsstønad på ca. 34 000 kroner (2006).
Gravferdsstønad
Det kan gis gravferdsstønad inntil ca. 16 000 kroner (2006). Var avdøde over 18 år, er stønaden økonomisk behovsprøvet. Videre kan det gis stønad til båretransport ut over en egenandel.
Ytelser til gjenlevende ektefelle og barnepensjon
Gjenlevende ektefelle/samboer/partner som enten var gift i minst 5 år eller hadde barn med den avdøde, kan ha rett til etterlattepensjon eller overgangsstønad. Pensjon eller overgangsstønad reduseres med 40 % av årlig forventet arbeidsinntekt.
Den etterlatte som trenger utdannelse eller opplæring for å bli i stand til helt eller delvis å forsørge seg selv, får i nødvendig utstrekning dekket utgiftene til dette. Denne utdanningsstønaden kan omfatte stønad til skolepenger, bøker og reiseutgifter til og fra utdanningsinstitusjonen. Videre kan det gis tilskudd til å komme i gang med eget erverv, eventuelt også utgifter til utstyr i den anledning, og – om nødvendig – flytteutgifter. Gjenlevende ektefelle kan også få stønad til barnetilsyn i en periode etter nærmere fastsatte satser. Etterlatteytelser faller bort ved gjengifte, når den etterlatte blir uførepensjonert eller får alderspensjon.
Full etterlattepensjon eller overgangsstønad består av grunnbeløpet tillagt 55 % av den tilleggspensjon som den avdøde hadde, eller ville fått som pensjonist. Hvis tilleggspensjonen er lavere enn særtillegget, blir differensen utbetalt som særtillegg.
Etterlatte barn under 18 år får barnepensjon når den ene eller begge foreldrene dør. Den er på 40 % av grunnbeløpet for første barn og 25 % for de øvrige. For barn som mister begge foreldre, utgjør pensjonen for første barn samme beløp som full etterlattepensjon for den av foreldrene som i tilfelle ville fått størst pensjon. Pensjonen kan under utdanning løpe til fylte 20 år. Den vanlige barnetrygden som gjelder alle barn, er ikke en del av folketrygden.
Etterlatte ugifte voksne som i minst 5 år har dratt omsorg for foreldre eller andre nærstående personer, kan tilstås overgangsstønad eller etterlattepensjon dersom vedkommende ikke kan forsørge seg selv.
Stønad til enslig mor eller far
Menn og kvinner som er alene om omsorgen for barn under 8 år, har etter loven stønadsrett på lik linje, enten han/hun er ugift, skilt eller separert forsørger. Hvis vedkommende ikke er i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorgen for barnet, kan det ytes overgangsstønad i inntil 3 år.
Overgangsstønaden utgjør 1,85 ganger grunnbeløpet per år. Når barnet er mellom 3 og 8 år, stilles det krav om yrkesrettet aktivitet. Kravet er at forsørgeren må være i arbeid eller under utdanning utenfor hjemmet eller være meldt som aktiv arbeidssøker. Enslige forsørgere som må overlate tilsyn av barn til andre på grunn av slik yrkesrettet aktivitet, kan få stønad til dokumenterte tilsynsutgifter. Stønadsmottakere som er under utdanning eller opplæring, kan få dekket utgifter til kurs, skolemateriell, reiser med mer.
Det er et vilkår for rett til stønad at den enslige forsørgeren ikke lever sammen med barnefaren, eller at en ugift far lever sammen med barnets mor, eller at en skilt eller separert forsørger lever sammen med den som vedkommende er skilt eller separert fra eller har barn med. Retten til stønad faller bort hvis den enslige forsørgeren gifter seg, hvis vedkommende flytter sammen med den han/hun har barn med, eller hvis vedkommende flytter utenlands.
Alderspensjon
Alle som har bodd i Norge i minst 3 år fra fylte 16 år til fylte 66 år (trygdetid), har rett til alderspensjon fra fylte 67 år. Den består av grunnpensjon, tilleggspensjon, eventuelt særtillegg.
Full grunnpensjon betinger 40 års trygdetid. Full grunnpensjon er for enslig lik grunnbeløpet. For gifte er grunnpensjonen 80 % av grunnbeløpet når ektefellen har en inntekt over 2 ganger grunnbeløpet. For ektefeller som begge er pensjonister, er full grunnpensjon lik 80 % av grunnbeløpet for hver.
Tilleggspensjon forutsetter inntekt over grunnbeløpet i minst tre år før pensjonsalder (poengår). For maksimal tilleggspensjon kreves 40 poengår. Fra 1992 opptjener man bare fulle tilleggspensjonsrettigheter for inntekter under 6 ganger grunnbeløpet, mens inntekt mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet bare medregnes med 1/3. Ved beregning av tilleggspensjon legges de 20 beste opptjeningsårene til grunn.
Til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon, ytes særtillegg. Fullt særtillegg for en som er enslig eller gift med en som ikke er pensjonist, er 79,33 % av grunnbeløpet. Dette betyr at en enslig minstepensjonist mottar en årlig pensjon på ca. 113 000 kroner (2006).
Til pensjonen ytes også på visse vilkår tillegg for forsørget ektefelle og barn under 18 år.
Norge er et av de industrialiserte land med høyest aldersgrense. I dag er likevel den gjennomsnittlige avgangsalder rundt 57 år når en medregner uførepensjon. Fra 1988 har en hatt en avtalefestet pensjon (AFP) som har gitt omkring 60 % av de yrkesaktive mulighet til å gå av med hel eller delpensjon fra 62 års alder. De som omfattes av AFP, arbeider i hovedsak i LO/NHO-området og i offentlig sektor.
Det er et sosialpolitisk mål at folk skal være i arbeid lenger enn i dag. Stortinget vedtok i 2005 prinsippene for en ny pensjonsordning som skal iverksettes fra 2010 av. Pensjonsreformen innebærer at den fremtidige alderspensjon vil bli regulert ut fra forventet gjenstående levealder for årskullene. For den enkelte vil alle inntektsår tas med i pensjonsberegningen. Det vil bli mulig å ta ut pensjon fra fylte 62 år, men pensjonens størrelse vil øke med senere avgang.
STØNAD UNDER ARBEIDSLØSHET
Dagpenger kan utbetales til den som er blitt uforskyldt arbeidsløs og har hatt inntekter siste år svarende til minst 1,5 ganger grunnbeløpet eller samlet arbeidsinntekt de siste tre år på minst 3 ganger grunnbeløpet. Dagpenger kan utbetales i til sammen 104 uker (78 uker hvis dagpengegrunnlaget er under 2 ganger grunnbeløpet). Man kan fremme krav om ny stønadsperiode hvis kravet om minsteinntekt fortsatt er oppfylt.
Dagpengene beregnes ut fra inntekt siste år, eller, hvis det gir et bedre resultat, et gjennomsnitt av inntekten i de tre siste år. I tillegg skal stønader ved arbeidsløshet, sykmelding og fødsel/adopsjon medtas i beregningsgrunnlaget for dagpenger. Dagpengene utgjør 2,4 promille av dagpengegrunnlaget og utbetales for fem dager i uken. Det ytes forsørgertillegg, som utgjør 17 kroner per forsørget barn under 18 år per dag.
Folk med redusert arbeidstid har også rett til dagpenger. For aldersgruppen over 64 år gis stønad uten tidsbegrensning frem til oppnådd rett til alderspensjon.
Retten til dagpenger kan falle bort i et begrenset tidsrom dersom den arbeidsløse uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om arbeid eller arbeidsmarkedstiltak.
Arbeidsløshetstrygden gir for øvrig en rekke ytelser for å hjelpe arbeidsløse til nytt arbeid, fremme sysselsetting og motvirke arbeidsløshet, særlig hos unge. Den kan gi bidrag til flytting, til opplæring, til redskap som kan hjelpe en til en levevei, til attføring av funksjonshemmede, og til lønnstilskudd til arbeidsgivere som vil tilby funksjonshemmede egnet arbeid.
DE TRYGDEDES RETTIGHETER
Folketrygdens regler er mange og til dels kompliserte. Trygdens organer har imidlertid plikt til å gi de trygdede veiledning om rettigheter og plikter etter folketrygdloven. Det enkelte NAV-kontor vil veilede hver enkelt som henvender seg dit.
Vedtak fattet av NAV er forvaltningsvedtak. De reglene som gjelder for saksbehandling ellers i forvaltningen, kommer derfor også til anvendelse i trygdesaker. Dette innebærer at partene i en sak har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. NAVs interne notater og legeopplysninger som det av medisinske grunner må ansees utilrådelig at parten(e) får kjennskap til, er unntatt fra denne partsoffentligheten. Det organ som har fattet vedtak, plikter å begrunne vedtaket. Partene får da kjennskap til hvilke opplysninger man har bygd på ved avgjørelsen av saken. Dersom man er misfornøyd med et vedtak, kan det påklages.
Påklagede vedtak skal først behandles av det samme organ i NAV, og – om vedtaket opprettholdes – av klage- og ankeenheten i NAV. Eventuelt kan vedtak ankes til Trygderetten. Alle anker skal fremmes gjennom NAV, som skal være behjelpelig med å sette opp anken.
Trygdede har en rekke andre rettigheter enn ytelsene de får fra folketrygden. Alders- og uførepensjonister har krav på særfradrag i inntekten som reduserer skatten. De som får gradert uførepensjon, attføringspenger, grunn- og hjelpestønad, får et halvt særfradrag, og andre som kan dokumentere store utgifter på grunn av sykdom, kan også få et halvt særfradrag.
Pensjonister har krav på honnørrabatt på de fleste reisebilletter, og de med minstepensjon har i visse kommuner kommunale tilleggsytelser, f.eks. til legebehandling.
Folketrygden har et mangfoldig og innviklet regelverk som det er vanskelig for folk å forstå og sette seg inn i. Det er derfor ikke til å unngå at det vil forekomme både underforbruk og overforbruk. Underforbruk kan skyldes at folk ikke vet hva de har krav på, at de nøler med å søke, eller at de som skulle formidle trygdene, unnlater dette. Overforbruk kan komme i stand ved at ytelsene går til formål utover det de strengt tatt er bestemt for.
Trygdemisbruk har tidvis fått stor medieoppmerksomhet. Sett på bakgrunn av at det dreier seg om et omfattende og komplisert sikkerhetssystem som dekker hele befolkningen, er det lite som tyder på at misbruk og feilbruk er uakseptabelt høyt.
FOLKETRYGDEN, ARBEIDSLINJEN OG DEN SOSIALPOLITISKE UTVIKLINGEN
På slutten av 1990-tallet økte sykefraværet og antall uførepensjonister kraftig. Det var en økende politisk bekymring for de økonomiske konsekvensene av denne utviklingen og i neste instans en bekymring for folketrygdens fremtid.
Arbeidslinjen er blitt lansert som et overordnet sosialpolitisk mål: Flest mulig skal delta i arbeidslivet, også personer med sykdom. Det skal fokuseres mer på restarbeidsevne enn på nedsatt arbeidskapasitet.
Partene i arbeidslivet inngikk i 2001 en avtale med staten om et samarbeid for inkluderende arbeidsliv. Avtalen er foreløpig forlenget ut året 2009. Målet for avtalen er å redusere sykefraværet, øke den reelle pensjonsalderen og inkludere flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne i arbeidslivet. Som følge av avtalen, har arbeidsgivere fått større ansvar for oppfølging av langtidssykmeldte ansatte.
Virksomheter kan inngå avtale med NAV og bli såkalt IA-virksomhet, noe som innebærer utvidet adgang for bedriftens ansatte til å nytte egenmelding og tettere samarbeid med NAV om sykefraværsreduksjon.
Hovedårsakene til medisinsk arbeidsuførhet er grunnet i psykiske problemer og muskel- og skjelettplager. Dette er tilstander som dels kan komme av dårlige arbeidsmiljøforhold, men samtidig tilstander der en stabil tilknytning til arbeidslivet vil være av positiv betydning. Det er også tilstander der det er vanskelig å vurdere funksjon og funksjonstap, og å definere grensene for hva som skal gi rett til ytelser.
Mye arbeid har vært nedlagt for å forebygge at disse lidelsene oppstår. Det er imidlertid realistisk å regne med at slike plager vil forekomme hyppig i befolkningen. Målet må være å etablere arbeidsplasser som er tilpasset personer med slike plager. Arbeidsgivernes forpliktelser til å beholde arbeidstakere med helseproblemer lar seg imidlertid vanskelig realisere i en tid med økte krav til effektivitet og omstilling. Den gode økonomiske situasjon i Norge har ellers resultert i mindre innstramninger i velferdsgodene enn det som har skjedd i de fleste andre industrialiserte land.