kvinnelig kjønnscelle som etter befruktningen blir opphav til et nytt individ.
Når en pike blir født, har hun i hver eggstokk (ovarium) noen hundre tusen eggceller. Deretter dannes det ikke nye eggceller. Hos mannen dannes det imidlertid nye kjønnsceller i svimlende antall helt fra puberteten til døden.
Follikler
Eggcellene ligger i eggstokkens ytterste lag eller bark (cortex). Rundt eggcellen ligger det et lag celler som skiller den fra eggstokkens øvrige celler og som produserer østrogene hormoner. Hver gruppe med en eggcelle kalles en follikkel. Før puberteten gjennomgår folliklene ingen forandring (de er primærfollikler), og de produserer bare en liten mengde hormon (østrogener). Omkring det tolvte leveåret vil hypofysen (hjernevedhenget) i stadig sterkere grad skille ut hormoner, bl.a. to hormoner som virker spesifikt på eggstokkene og de andre delene av det kvinnelige kjønnsapparatet. Et av disse er det follikkelstimulerende hormonet (FSH).
Eggløsning
Under innvirkning av FSH utvikles det i tur og orden ett og ett egg i eggstokkene. Cellelaget rundt egget begynner å vokse, og hormonproduksjonen tiltar. Det dannes da væske mellom cellene, og væsken flyter sammen til en væskefylt blære, hvor eggcellen ligger inntil veggen, omgitt av et cellelag. En slik blære ble først beskrevet av den nederlandske forskeren Reijnier de Graaf (1641–73) og kalles Graafs follikkel etter ham. Etter ca. fjorten dagers utvikling er den blitt så stor at den kan iakttas som en frembukning på eggstokkens overflate. Mellom tolvte og fjortende dag i menstruasjonsperioden begynner hypofysen å avgi et annet hormon (enn FSH), som også er viktig for eggstokken, det såkalte luteiniserende hormon (LH). Når det er en viss mengde av FSH og LH i blodet, brister eggfollikkelen, og eggcellen frigjøres. Denne prosessen kalles eggløsning (ovulasjon). Eggcellen, som i en tid (ca. 24 timer) er skikket til å bli befruktet, forsvinner ikke i bukhulen, men blir oppfanget av egglederne (tubene), hvis åpne ende er nær eggstokken. Så snart Graafs follikkel brister, fylles hulrommet med blod på grunn av at årene i veggen er blitt revet over.
Cellene i follikkelveggen vokser inn i det blodfylte hulrommet som omdannes til en gul klump som kalles det gule legeme (corpus luteum), fordi den inneholder gult fargestoff (pigment). Etter at egget har løsnet, forandres hormonproduksjonen i hypofysen. Hvis eggcellen ikke blir befruktet, vil det gule legeme gå til grunne etter ca. fjorten dager. Det gule legeme blir erstattet av bindevevsceller, som etter en tid skrumper inn. Dette området, som nå blir blekt på grunn av mangel på blodårer, kalles det hvite legeme (corpus albicans). Slike hvite legemer på eggstokken er et bevis på at eggløsningen har funnet sted.
Omtrent samtidig med den første eggløsningen, men ofte allerede tidligere (altså allerede uten at eggløsning har funnet sted) opptrer den første menstruasjonen som et kjennetegn på at piken er kjønnsmoden.
Se også befruktning, eggleder, eggstokk, embryo, fosterutvikling, menstruasjon.