drivhuseffekten.. Om lag halvparten av de strålene fra solen som treffer Jordens atmosfære, trenger gjennom denne og inn til jordoverflaten, som derved varmes opp, og i sin tur sender ut varmestråler. Vanndamp, karbondioksid og andre naturlige gasser i atmosfæren vil absorbere noe av denne reflekterte varmestrålingen slik at en del av varmen forblir i atmosfæren. Effekten er den samme som i et drivhus: Inngående solstråling slippes gjennom, mens en del av den utgående varmestrålingen fra Jorden og gulvet absorberes og reflekteres fra glassveggene. Den normale atmosfæriske drivhuseffekten er en forutsetning for at det skal kunne eksistere liv på Jorden. Den får den globale gjennomsnittstemperaturen i nederste luftlag til å holde seg stabil på rundt 15 °C, en temperatur hvor den utstrålte energien er lik den tilførte energien. Uten drivhuseffekten i vår atmosfære ville Jordens gjennomsnittstemperatur vært ca. 35 °C lavere enn i dag, dvs. minus 20 °C.
Det nye i vår tid er at menneskelig aktivitet øker konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren. Det beste skjønn fra verdens fagfolk tilsier at økningen i menneskeskapte drivhusgasser vil gi en økning i gjennomsnittstemperaturen på Jorden på 1,0 °C innen år 2050, og 2,5–3,0 °C mot slutten av århundret. Det er en økning som i så fall skjer 35 ganger raskere enn temperaturøkningen etter siste istid. En gjennomsnittstemperatur på 18 °C (sammenlignet med 15 °C) vil endre grunnleggende livsbetingelser, botrygghet og matproduksjon. Det vil forandre utbredelsen av infeksiøse sykdommer og øke forekomsten av sykdom og død på grunn av hete. Mange virkninger av en slik global oppvarming er vanskelige eller umulige å forutsi.