atferdsterapi, behandlingsform ved psykiske lidelser, særlig slike som særmerkes av en eller annen form for uhensiktsmessig, tvangspreget atferd, for eksempel unngåelsesatferd ved angstlidelser, gjentatte kontrollhandlinger (kompulsjoner) ved tvangslidelser eller avvikende spiseatferd ved bulimi. Ved atferdsterapi er behandleren opptatt av synlig og målbar atferd. Dette til forskjell fra kognitiv terapi hvor fokus er på indre tankemønstre og psykodynamisk terapi hvor behandler fokuserer på indre konflikter og selv- og objektrepresentasjoner.

Atferdsterapi baserer seg på læringspsykologis teori. Ifølge denne teorien er psykiske lidelser eksempler på feilaktig innlært atferd eller feilaktig innlært sansning og tenkning. Væremåten opprettholdes gjennom forsterkning (betinging), som er den prosessen som gir økt frekvens av en atferd, enten ved å gi eller fjerne en konsekvens. Hvis en belønning fører til at en atferd forekommer oftere, kalles det positiv forsterkning. Hvis atferden forekommer oftere fordi en konsekvens fjernes, kalles det negativ forsterkning. Negativ forsterkning skilles fra straff, som har til hensikt å fjerne uønsket atferd ved å tilføre et ubehagelig stimulus.

Ved atferdsterapi vil man sjelden anvende straff, og ved noen psykiske lidelser kan straff endog utløse avvikende atferd i form av ritualer (autisme).

I praksis starter atferdsterapi med en atferdsanalyse. Gjennom systematisk kartlegging av atferd, bl.a. ved bruk av dagbok, identifiseres hvilken atferd som bør endres, hvilke stimuli som utløser atferden, og hvilke konsekvenser som følger atferden (vedlikeholdende forhold i form av positive eller negative forsterkere). I neste omgang kartlegges opplevd grad av angst og ubehag i situasjoner som er forbundet med atferd man ønsker å endre («angsthierarki»). Her velges situasjoner med moderat grad av angst i begynnelsen. Gjennom avspenningstekniker (anvendt avspenning) lærer pasienten en konkurrerende respons i denne angstprovoserende situasjonen.

Ofte kombineres slike teknikker med bevisstgjøring og endring av for pasienten automatiserte tankemønstre (kognitiv atferdserapi. Når situasjonen mestres i fantasien, er neste skritt å eksponere pasienten for situasjonen i virkeligheten. Etter hvert som situasjoner med moderat angst mestres, tar man for seg situasjoner forbundet med høyere nivå av angst (gradvis eksponering). Pasienten er i slike situasjoner til angsten ikke lenger er plagsom. Det oppstår med andre ord en tilvenning (habituering).