Ataksi brukes i medisin både om et nevrologisk sykdomstegn og om en sykdomsgruppe som skyldes skade eller sykdom på lillehjernen og/eller dens forbindelser.
Ataksi gir forstyrrelser av muskelsamarbeidet (koordinasjonen) i sammensatte bevegelser. Bevegelsene blir hakkete, klossete og ukoordinerte. Pasienter med ataksi får problemer med nøyaktige bevegelser og beskriver ofte balanseproblemer og ustøhet, at de er klønete eller at de skjelver. Ataksi kan ramme hele eller deler av motorikken, og kan for eksempel medføre klossete håndbevegelser eller ustø gange.
Koordinasjon av bevegelser krever at mange ulike deler av nervesystemet samarbeider. Ataksi er et sykdomstegn ved forskjellige sykdommer i lillehjernen (cerebellar ataksi), og ved lidelser i de nervestrengene som via ryggmargen fører impulser fra musklene til lillehjernen (sensorisk ataksi). Ved sensorisk ataksi forteller ofte pasientene at de blir mye verre av sine symptomer i mørket.
Vanlige årsaker til ataksi er multippel sklerose (MS), polynevropati og cerebral parese (CP). Ataksi kan også være et symptom ved hjerneslag. Det finnes også arvelige former som gir ataksi, disse kalles arvelige ataksier. For å finne årsaken kreves en nevrologisk undersøkelse og bred utredning. Behandling avhenger av årsaken.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.