behandlingsform der tynne nåler stikkes i spesifikke punkter i hud og underliggende vev i forebyggende og terapeutisk hensikt.
Akupunktur baseres på kinesisk medisinsk eller vestlig medisinsk forståelse av helse og sykdom. Det praktiseres også en del øreakupunktur, se øreakupunktur. I Norge er kinesisk akupunktur mest brukt. Metoden er en del av tradisjonell kinesisk medisin (TKM), som består av akupunktur, urtemedisin, massasje og Qigong, som er medisinsk treningsterapi.
Virkemåte
Kinesisk akupunktur er bl.a. basert på ideen om vitalenergien, som kalles Qi. Noen deler av Qi flyter gjennom kroppen gjennom et komplisert system av energikanaler (meridianer). En form av Qi relateres til organsystemene (som har andre funksjoner enn i en vestlig medisinsk forståelse) og kan påvirkes gjennom akupunkturpunktene. Sykdom oppfattes som en ubalanse i kroppens energisystem og behandlingen har som siktemål å gjenopprette balansen. Ifølge utøvere er det ikke nødvendig å tro på Qi-energien for å praktisere kinesisk akupunktur, men begrepsapparatet gjør det lettere å dra nytte av den kliniske erfaring som er samlet i kinesisk medisin
Akupunktur er den alternative behandlingsmetoden som har fått størst grad av aksept innen moderne medisin. Grunnen er ikke minst at man har funnet forklaringsmekanismer for akupunkturens virkning som er forståelig innenfor moderne naturvitenskap. Den vestlige forklaringsmekanismen dekker først og fremst akupunkturens smertestillende effekt. Den omfatter bl.a. en «portmekanisme» hvor overflatiske og skarpe smerter, som ved nålestikk, blokkerer dype verkende smerter. Forklaringsmekanismen bygger også på at akupunktur stimulerer kroppens egne smertestillende stoffer som endorfiner og enkefaliner og påvirker aktiviteten i det automatiske (autonome) nervesystemet.
Anvendelse
TKM-akupunktur er mye brukt ved ulike smertetilstander, kvalme, angst, allergi, fordøyelsesplager, søvnproblemer og infertilitet. Vestlig akupunktur brukes vesentlig mot lidelser i muskelskjelettsystemet og oftest ved at nåler stikkes i triggerpunkter, som er smertefulle og sensitive punkter i muskulatur.
Akupunktur brukes i økende grad innenfor det etablerte helsevesen som supplement til eksisterende behandlingsmetoder i behandling av ulike smertetilstander og som smertelindring til fødende kvinner.
Akupunktur ansees å ha forskningsmessig dokumentert effekt mot kvalme, noen smertetilstander, og til å snu foster i seteleie. Forskningsresultater tyder videre på effekt ved fibromyalgi og kronisk lave ryggsmerter. Forskningsaktiviteten innenfor akupunktur er økende, både internasjonalt og i Norge.
Behandlingsmetode
Behandling med TKM-akupunktur omfatter intervju og diagnostikk iht. TKM, livsstilsråd og individuelt tilpasset behandling med nåler. Pasienten ligger eller sitter i ca. 20 minutter med 1–15 nåler i kroppen. Nålene bearbeides gjerne manuelt ved at de dreies inntil pasienten kjenner «de qi», også kalt nålefølelse. Dette er en sprengende følelse i vevet som stråler ut fra selve nålen og skiller seg fra vanlig stikksmerte. Akupunkturpunktene kan også stimuleres ved hjelp av varme (moksabehandling), elektrisitet (elektroakupunktur og TNS, se transkutan nervestimulering), laser eller trykk (akupressur). Erfarne utøvere anser at minimum 6 behandlinger er nødvendig for å fastslå eventuell effekt på kroniske plager og 8–10 er nødvendig for å oppnå mer varig effekt.
Bivirkninger
Akupunktur er ansett som trygg behandling i hendene på kompetente utøvere. Bivirkninger er sjeldne og av forbigående karakter. Det er rapportert tilfeller av lungepunktering (pneumothorax), blødning og betennelse i huden etter nålestikkene, og overføring av smittsom leverbetennelse. Sistnevnte knyttes til dårlig hygiene hos en akupunktør.
Historikk
Med røtter 3000–4000 år tilbake i tiden er akupunktur et av verdens eldste behandlingsprinsipper. TKM-akupunktur er influert av taoistisk filosofi. Akupunktur ble kjent i Europa gjennom sjøfolk og reisende på 1600- og 1700-tallet. Metoden vekket særlig interesse i Frankrike. Det ble undervist i akupunktur på flere universiteter på 1800-tallet. Senere har interessen for akupunktur gått i bølger.
Interessen for akupunktur er også en del av nyere kinesisk historie. Da Mao kom til makten i 1949, stod Kina overfor store utfordringer, også når det gjaldt helsevesenets utforming. Med 40 000 leger og et innbyggertall på mer enn 600 millioner valgte Mao å satse på det helseapparatet som allerede fantes på landsbygda. De såkalte barfotlegene fikk en håndbok og et kort medisinsk kurs, slik at de kunne henvise videre de pasientene som trengte moderne medisinsk behandling. Vesten ble for alvor oppmerksom på akupunktur på begynnelsen av 1970-tallet da Nixon besøkte Kina med et pressekorps. Journalistene rapporterte begeistret hjem om operasjoner utført med kun akupunkturbedøvelse. Disse rapportene førte til fornyet interesse for akupunktur i Vesten.
Skoler og foreninger
Det finnes flere akupunkturskoler i Norge, og de tilbyr alt fra noen ukers tilleggskurs til grundig treårig utdannelse med utenlandske lærere og studieopphold i Kina. Mange akupunktører i Norge har helsefaglig bakgrunn som fysioterapeut, sykepleier, lege o.a. Over 500 akupunktører er organisert i Norsk Akupunktur Forening (NAFO), som krever en omfattende utdannelse for kvalifikasjon til medlemskap. Norske leger har en egen forening for utøvere av akupunktur.