Nobelprisen, fellesbetegnelse på fem prisbelønninger, innstiftet ved testament av den svenske oppfinneren og industrimannen Alfred B. Nobel (1833–96). Nobel bestemte i sitt testament av 1895 at hans formue skulle anvendes til et fond, hvis renter skulle utdeles «som prisbelønning til dem som i det forløpne år har gjort menneskeheten den største nytte». Fondets renter skulle deles i fem like store deler, og hver av disse deler tilfaller den som har gjort den viktigste oppdagelse eller oppfinnelse innenfor henholdsvis 1) fysikk, 2) kjemi, 3) fysiologi eller medisin, 4) den som innenfor litteraturen har produsert det mest utmerkede i idealistisk retning og 5) den som «har virket mest eller best for brorskap mellom folkene og avskaffelse eller forminskelse av stående hærer og istandbringelse og utbredelse av fredskongresser». Prisbelønningene for fysiologi og medisin utdeles av Karolinska institutet i Stockholm.
Prisen utdeles på testators dødsdag 10. desember (første utdeling fant sted 1901).
Se også tabell over prisvinnere av Nobelprisen i fysiologi eller medisin i bind 5.