Wollert Konow var en av de betydeligste kjøpmenn i Bergen i første del av 1800-tallet, og han kombinerte kjøpmannskapet med stor interesse for politikk og allmennyttig virksomhet.
Faren innvandret fra Schwerin i Mecklenburg 1769 og regnes som stamfar til Konow-slekten i Norge, som stod sentralt i norsk næringsliv og politikk til langt ut på 1900-tallet.
Sammen med broren August fikk Wollert sin merkantile utdannelse fra 1792 ved Johan Köhns institutt i Hamburg, en læreanstalt som var svært populær hos den bergenske handelsstand. Etter endt skolegang arbeidet Wollert i farens eksportforretning. Da faren døde 1798, var forretningen konkurs, men med økonomisk støtte fra kjøpmann og agent Wollert D. Krohn oppnådde brødrene en akkord og opparbeidet i løpet av få år virksomheten under navnet Konow & Co. til å bli Vestlandets største innen fiskeeksport og kornimport, med store skipsfartsinteresser og omfattende bankiervirksomhet.
August var den utadvendte, dyktige forhandler som reiste Europa på kryss og tvers, mens Wollert var den daglige leder hjemme i Bergen som satt flittig på kontorkrakken, etter sigende fra kl. 5 om morgenen til kl. 7 om kvelden. Det var en kombinasjon som førte til suksess.
Delvis var fremgangen basert på byens tradisjonelle utenrikshandel, men under napoleonskrigene fant firmaet nye markeder for tørrfisken på De britiske øyer og importerte samtidig store kvanta kolonialvarer som Bergen og Norge trengte. Firmaet viste også evne til nytenking, til å satse på uortodokse vareslag. Typisk var det at da de unge brødrene fikk høre at pave Pius 6 var døende, gikk de inn for å spekulere i voks, vel vitende om de millioner av vokslys som ville bli tent i den katolske verden ved pavens død.
Et tegn på at firmaet blomstret var det at Konow & Co. måtte ut med hele 8000 våger tørrfisk og 1500 tønner sild under tvangsleveringen til staten 1813. Samtidig gjorde firmaet, til tross for tap av flere skip, en meget betydelig innsats når det gjaldt kornimporten til landet i nødsårene. Rollen som stor kornimportør førte imidlertid til at Wollert ble skyteskive for bøndene i Søndre Bergenhus amt i det såkalte “tumultuariske Optrin” 1814 i Bergen, som skyldtes kornmangel og høye priser.
1809 var firmaet med på å stifte Bergens første assuranseselskap, og det gav 2000 riksdaler til opprettelsen av et norsk universitet.
Takket være brødrenes dyktighet og internasjonale forbindelser gikk firmaet ut av krigsårene med mesteparten av formuen i behold og ekspanderte kraftig i de følgende årene. Da den tvungne sølvskatten for Norges Bank ble utskrevet 1816, ble firmaet ilignet hele 10 000 spesidaler. Wollert Konow var Bergens tredje representant på Stortinget 1815–16 og 1827–28. I disse årene var han medlem i hele 11 komiteer som gjaldt pengevesen og økonomi.
Wollert Konow var en av stifterne av Bergens Børs 1813, børsforstander 1813–37, medlem av Børskomiteen 1837–39 og medlem av styret for Norges Banks bergensavdeling fra 1821. 1803–39 var han sekretær i Det Nyttige Selskab og var hele tiden selskapets “ubetinget ledende sjel”. I sitt testament betenkte han selskapet med et legat på 1000 spesidaler. Konow var også medlem i Det Dramatiske Selskab og utøvende medlem i Musikselskabet Harmonien. Han var ridder av den svenske Nordstjärneorden og fra 1815 dansk visekonsul.