Faktaboks

Willy Røgeberg
Født
11. desember 1905, Kristiania
Død
15. desember 1969, Oslo
Virke
Skytter og våpenhandler
Familie
Foreldre: Våpenhandler Nils Røgeberg (1877–1961) og Signe Strand. Gift med Ingrid Theodora Bøe (14.2.1907–3.2.1997), datter av trikkefører Theodor Bøe.

Willy Røgeberg var en av Norges beste skyttere noensinne. Han ble olympisk mester i Berlin 1936 og åpnet våpen- og børsemakerforretning i Oslo året etter. Familiefirmaet AS er fremdeles blant landets mest anerkjente.

Røgebergs far var en dyktig skytter og arbeidet i Larsens Vaabenforretning i Karl Johans gate i Kristiania. Da unge Willy sluttet på skolen 1920, begynte han som børsemakerlærling samme sted, og snart fattet han interesse for skyting og ble medlem av Østre Skytterlag. Han skjøt først med fint kaliber, såkalt salongrifle, før han gikk over til Krag-rifle. 1923 vant han sitt første mesterskap med Krag-rifle og deltok året etter i VM i Frankrike, uten å utmerke seg spesielt. 1927 fikk Røgeberg problemer med skytingen grunnet konstant høy puls, og det viste seg at han hadde fått struma. Etter en alvorlig, men vellykket operasjon kom han snart tilbake i skyttertoppen og vant sitt første senior-NM 1929. Han eksperimenterte de følgende år med siktemidler, ladninger, skytestillinger og forbedring av Krag-geværets mekanisme. Under VM i Roma 1935 tok Røgeberg tre medaljer, men ingen gull.

Mange skyttere mente at Norge ikke hadde noe i OL 1936 å gjøre. Laget var godt på flere områder, men ikke på liggende skyting. Røgeberg var uenig og mente at det hele var et spørsmål om intensiv skytetrening. Dessuten understreket han hvor viktig den fysiske formen var, og sammen med andre skyttere drev han med turn. Laget kom til OL. Røgeberg beskrev den nazistiske olympiaarenaen på denne måten: “Det var noe høytidelig og stemningsfullt ved å komme inn i dette fullpakkede stadion, som rommet ca. 100 000 mennesker. [...] Foran oss hadde vi “der Führer”s tribune med en mengde statsmenn, og bak oss hadde vi et kolossalt orkester og et sangkor med et par tusen medlemmer.”

Under konkurransen skjedde det som siden gjorde Røgeberg legendarisk i skyttermiljøet, da han skjøt 30 tiere på rad. Han fikk uslåelige 300 poeng av 300 mulige og var olympisk mester i miniatyrgevær, liggende. Selv mente han at resultatet hadde mye med siktemidlene å gjøre, siden han foretok et valg og satset på et såkalt stort hullkorn. Dessuten var han opptatt av at avtrekket skulle være svært langsomt og kontrollert. Slike tekniske detaljer opptok ham mye. 1936 vant han også Kongepokalen, den første av tre. Han vant i alt 28 individuelle senior-NM (1929–51) og fire nordiske mesterskap. 1937 åpnet han egen forretning i Oslo, Willy Røgeberg AS, på bakgrunn av OL-suksessen året før. Samme år ble han skytterkonge.

Under den annen verdenskrig satt Røgeberg i tysk fangenskap i mer enn halvannet år. Rett etter krigen var skyteformen dårlig, og enkelte mente at han burde legge opp. Det gjorde han imidlertid ikke, og 1947 vant han gull både individuelt og lag under VM i Stockholm. 1948 vant Røgeberg OL-bronse i frigevær, og 1949 ble det lagseier til det norske laget under VM i Argentina. Hans siste mesterskap var NM 1951. Her gjorde han det som vanlig godt, men samme natt fikk han en blodpropp i hjernen og ble lammet i venstre arm og ben. Siden ble han aldri riktig frisk, og greide bare å “skyte litt til husbruk”, som han selv sa.

Sønnen Willy Røgeberg jr. overtok butikken 1951 og drev den til hans sønn igjen overtok 1983. 1995 var firmaet blitt størst i sin bransje i Norge. Det drives fremdeles av Røgebergs sønnesønn, som også bærer navnet Willy Røgeberg.

Verker

  • W. Røgeberg (red.): Norske skyttere i ord og bilder, 1953

Kilder og litteratur

  • SNL, bd. 12, 1998
  • R. Bryhn og K. A. Tvedt (red.): Kunnskapsforlagets idrettsleksikon, 1990
  • W. Røgeberg (red.): Norske skyttere i ord og bilder, 1953, s. 49–102 (selvbiografisk artikkel)

Portretter m.m.

  • Portrett gjengitt i Kunnskapsforlagets idrettsleksikon, 1990, s. 245