Dons vart sjuk og fekk – betimeleg nok – permisjon. Friskmeld førelas han våren 1880 over Auguste Comte. Så orka han ikkje meir, og frå 1882 var det slutt med stipendiet.
Dons gav tidleg til kjenne katolske sympatiar og vart i Berlin i januar 1881 oppteken som medlem i den katolske kyrkja.
I 1891 vende Dons attende til Trondheim, der han vart journalist og ei tid redaktør i bladet Folketidende. Åtaka på villfaringane i kyrkja heldt fram, og særleg kjende katolikkane seg trakka på, dei som ei tid hadde teke den forkomne drikkaren i hus og prøvt å hjelpa han. Frå høgt katolsk hald fekk han no vita at han hadde gjort seg fortent til ekskommunikasjon, men denne vart aldri sett i verk.
Til sist måtte hans næraste familie ta seg av han. Men i alt hans elende arbeidde tanken med filosofiske problem. I eit privatbrev frå hausten 1911 viser han til fleire emne under arbeid, mellom anna Er Gud til? og Filosofisk Forskole.
Dons brende sjølv mange av skriftene sine, og truleg er også desse farne same vegen. Men eit par av hans fantastiske arbeid er bevart, som til dømes Af Grandonkels Papirer. Meddelelser fra Aandeverdenen. Kanskje er desse arbeida med sin filosofiske leik uttrykk for ein slags galgenhumor, til døyving av det såre og audmykjande i eit liv han sjølv har opplevd som forspilt.
Ved juletider 1916 vart Dons alvorleg sjuk. Han var då hjå ei syster i Kristiania. På dødsleget prøvde han å kontakta den katolske kyrkja, men vart avvist. Så døydde han 2. januar 1917 på Ullevål sjukehus og vart gravlagd etter ritualet til den lutherske kyrkja.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.