Faktaboks

Valborg Platou
Valborg Elise Platou
Født
29. august 1839, Christiania
Død
29. desember 1928, Bergen
Virke
Bibliotekar, skribent og kunstkritiker
Familie
Foreldre: Borgermester Carl Nicolai Stoud Platou (1809–88) og Christence Dorothea Plade Nielsen (1817–89). Ugift. Sønnedatter av Ludvig Stoud Platou (1778–1833); søster av Lars Hannibal Sommerfeldt Stoud Platou (1848–1923; se NBL1, bd. 11); kusine av Oscar Ludvig Stoud Platou (1845–1929; se sst.); tante (fars søster) til Carl Platou (1885–1956).
Valborg Platou

Foto 1882

Valborg Platou
Av /NTB Scanpix ※.

Valborg Platou var en dynamisk sjefbibliotekar i 27 år ved Bergen Offentlige Bibliotek, på en tid da svært få kvinner besatte høyere stillinger.

Hun var eldste og eneste datter i en barneflokk på fem. Familien bodde først i Christiania, så i Bergen, inntil faren ble utnevnt til borgermester (rådmann) i Kristiansand 1853. De flyttet tilbake til Bergen for godt da faren ble borgermester der 1860. På Sophie Wevers pikeinstitutt i Bergen ble interessen for fremmede språk vekket, og den evnerike Valborg leste videre på egen hånd: tysk, fransk og engelsk, etter hvert også italiensk og latin, mens alle hennes fire yngre brødre fikk solid akademisk utdannelse. Hennes litterære interesser gav seg utslag i egen skriving. Hun utgav en samling Digte, men valgte siden andre sjangere. Fra 1869 oversatte hun føljetonger og anmeldte litteratur, teater og billedkunst i Bergens Adressecontoirs Efterretninger inntil hun fra 1878 gikk over til å skrive for Bergens Aftenblad.

Valborg Platou fikk med dette en posisjon i det bergenske kultur- og samfunnsliv. Da bibliotekarstillingen ved det 10 år gamle, vel opparbeidede offentlige bibliotek ble ledig 1882, meldte det seg svært mange søkere: 13 menn med solid akademisk utdannelse og praksis og én kvinne, Valborg Platou. Lange diskusjoner og fire avstemninger måtte til før Bergens magistrat og formannskap ansatte Valborg Platou. Det var også en stor seier for kvinnesaken, som da var langt fremme i den offentlige interesse.

Det var starten på 27 år i “Bergens offentlige bibliotheks” tjeneste. Med godt skjønn, gode språkkunnskaper og stor arbeidskapasitet utviklet Valborg Platou samlingene, sikret midler til innkjøpene og til arbeidet med den stadig voksende bibliotekbruken. Samlingene, som ble faglig allsidige og bygd opp for å understøtte kunnskapstilegnelse og bred kultur- og samfunnsorientering, økte fra 30 000 til 100 000 bind i hennes tid og utgjør nå et viktig fundament for dagens institusjon. Utlånet økte til over 100 000 bøker i året.

Valborg Platou var en dyktig, energisk og kontant leder, særdeles tydelig i sine meldinger til både personale og publikum, men også en utmerket veileder for skoleungdommer, studerende og andre kunnskapssøkende, ifølge samtidige beretninger. I dag ser vi også verdien i hennes nitide registreringer over ulike gruppers bibliotekbruk, fordi de belyser datidens leseinteresser, f.eks. at den store samling fremmedspråklig litteratur fikk respons i en forbløffende språkmektig befolkning – også blant håndverkere og arbeidere. Frem til omkring 1900 lå biblioteket i Bergen langt fremme, også sammenlignet med Kristiania.

Viktigst av alt var likevel Valborg Platous utrettelige innsats for å få byens borgere engasjert i bibliotekets utvikling, der hovedsaken ble å skaffe et representativt nybygg. Med sterk støtte fra styrets formann ble en storstilt innsamlingsaksjon satt i gang. Da byggesummen var sikret 1905, ble det utlyst arkitektkonkurranse, et tiltak som var langt i forkant av utviklingen ellers i Europa. At bygget ikke ble reist i hennes sjefstid skyldtes bl.a. et uegnet tomtevalg. Det ble hennes etterfølger, Arne Kildal, som hadde lært bibliotekfaget i USA og senere ble landets bibliotekdirektør, som førte Valborg Platous store innsats for biblioteket over i nye spor og sørget for en rivende utvikling på det grunnlaget hun hadde skapt.

Valborg Platou fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1909.

Verker

  • Digte, 1868
  • Bergens offentlige bibliothek fra 2. februar 1864 – 2. februar 1899, Bergen 1899
  • Fortegnelse over skrifter af og om Henrik Ibsen i Bergens Offentlige bibliothek oktober 1907, Bergen 1908

Kilder og litteratur

  • HEH 1912
  • M. Larsen: “Kvindelige bibliotekarer”, i Høeg&Mørck, bd. 1, 1914, særlig s. 354–355
  • A. Kildal: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • S. H. Finne-Grønn: Slekten Platou i Norge og Danmark, 2. utg., 1953

Portretter m.m.

  • Maleri av Bjørn Smith-Hald; Bergen offentlige bibliotek