Faktaboks

Torsten Ottersen Hoff
El. Ladegården
Levetid - kommentar
Nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent; trolig født ca. 1688; Død 1754 (begr. 179) i Christiania
Virke
Billedhugger
Familie
Foreldre: Otter Gundersen (ca. 1639–1695) og Barbara Torstensdatter. Gift med Maren (ca. 1680–1760 (begr. 22.12.)).

Torsten Hoff var en viktig billedhugger på begynnelsen av 1700-tallet og fikk allerede som ganske ung, ca. 23 år gammel, verksted i Christiania. Yrket brakte ham til Østfold og helt sør til Risør, men også til jernverkene, der han laget ovnsmodeller. Stilen hans er best i livfullt, utskåret akantusløv som smyger seg gjennom hull i båndverk av buer og knekkede vinkler.

Denne stilen, som ligger i overgangen mellom barokk og rokokko, er ofte omtalt som regence-stil og oppstod i Frankrike. Til Norge kom den via Danmark, Tyskland og Nederland med bl.a. importerte altertavler og grafiske stikk. De to første treskjærere i Norge som konsekvent bruker båndverksakantusen, er Hoff og Georg Christoffer Schauer. Det er usikkert hvor Hoff har gått i lære, men de litt eldre mestere Svend Svanneberg, Johan Jørgen Schram og Nicolai Borg ligger nærmest ham i stil. Ellers har han lært av andre utsmykninger på de steder han har oppholdt seg. Fra Hoffs første tiår som billedhugger finnes ingen dokumentasjon av hans arbeid. Trolig arbeidet han bl.a. som stolmaker i denne tiden og var muligens mester for den såkalte Christiania-stolen.

1721–27 arbeidet Hoff for den nye (dom)kirken i Christiania, Vår Frelsers kirke, med bl.a. utskåren orgeldekor. Kirkens praktaltertavle (1699, påbegynt av en ukjent nederlandsk mester og fullført av norske bilthuggere) var nok en del av inspirasjonen for Hoff i de altertavlene som tilskrives ham i kirkene i Ås, Vestby, Holt, Sørum og Løken. Altertavlen i Sørum er blant hans fineste. Her kan man gjenfinne ideer fra domkirken i tavlens oppbygning, men også i enkeltelementer, som f.eks. den ekspressive bevegelse i disippelen ytterst til venstre i nattverdsmotivet (sannsynligvis kopiert etter stikk av Magdalena de Passe). Den triumferende Kristus, øverst på flere av tavlene, står i en kontrapost-stilling som er typisk for Hoff. Figurstilen er imidlertid ikke så formsikker som løvverket på vingene av altertavlene eller på de to prekestolene i Glemmen og Ingedal kirker.

En del ovnsmodeller er forsøkt knyttet til Hoff og 1720-årene, men en gruppe på 7 fra perioden 1730–34 er sikrere dokumentert. Disse modellene ble bestilt og laget ved Baaseland jernverk i Holt (det senere Nes jernverk). Temaene på ovnene er bibelsk eller mytologisk og først og fremst kongetro, med monogrammer og portretter. En av modellene viser Christian 6 på tronen, men motivet er kopiert etter tittelsiden av Christian 5s Norske Lov. Samtidig med disse ovnene har Hoff også arbeidet for Holden (senere kjent som Ulefoss) jernverk. Senere fikk han oppgaver fra andre jernverk (Hakadal og Hassel) som lå nærmere hans bopel, men så sent som omkring 1750 laget han en ovnsmodell for Nes jernverk og en døpefont til Den Hellige Ånds kirke i Risør.

Den siste ovnsmodellen som man regner Hoff står bak, er fra 1752, der en mann kikker ned i ølkruset sitt. Ved siden av ham er det et fyrbekken med nokså tett og vilter røyk som stiger opp, og under figurmotivet er det et dekorativt felt, der akantusbladene danner c-formede rocailler (muslingformede ornamenter). Dette viser at Hoff som gammel og veletablert har tatt skrittet mot rokokkostilens nye moter. Både regencestilen og rokokkoelementene hos Hoff levde videre hos stilimitatoren Ole N. Weierholt (1718–82).

Det var en anerkjent billedhugger som ble gravlagt fra Vår Frelsers kirke i Christiania “under full klokkeringing” 17. september 1754. Opptegnelsen fra dødsboauksjonen viser at Torsten Hoff var økonomisk godt stilt og hadde bredde i sitt yrke; foruten å ha vært ovnsmodellør og kirkekunstner dekket han også vogn- og hjulmakerfaget, som gav nye muligheter i tiden.

Verker

    Arbeider som sikkert kan tilskrives Hoff

  • Altertavle til Ås kirke, Akershus (bare nattverdsfremstillingen bevart), 1724, NF
  • altertavle til Vestby kirke, Akershus, 1725, NF
  • orgelprospekt til Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), 1727
  • likbåre for Strømsø likbærerlaug, 1727, Drammens Museum
  • altertavle i Holt kirke, Tvedestrand, 1730
  • døpefont i Kragerø kirke, 1731
  • 3 ovnsmodeller for Halden jernverk, 1730 og 1734
  • prekestol i Glemmen kirke, Fredrikstad, 1733
  • altertavle i Sørum kirke, Akershus, 1733
  • 7 ovnsmodeller for Nes (Baaseland) jernverk, 1730–34
  • altertavle i Løken kirke, Aurskog-Høland, 1738
  • prekestol i Ingedal kirke, Sarpsborg, 1741
  • altertavle i Borge kirke, Fredrikstad, 1743
  • 2 ovnsmodeller for Hassel jernverk, 1749 og 1752
  • to sleder, ca. 1750, hhv. NF og Vest-Agder Fylkesmuseum, Kristiansand
  • døpefont i Den Hellige Ånds kirke, Risør, 1753 (himlingen nå i NF)
  • Frederik 5s dobbeltmonogram i stein, Krigsskolen

Kilder og litteratur

  • A. Nygård-Nilssen: Norsk jernskulptur, 1944
  • R. Hauglid: Akantus-mestrene i norsk treskurd, bd. 2, 1950
  • O. Delphin Amundsen: “Christiania-billedhuggeren Torsten Ottersen Hoffs slekt”, i NST, bd. 14, 1954, s. 183–188
  • S. og H. Christie: Norges kirker. Østfold, bd. 2, 1959
  • d.s.: Norges kirker. Akershus, bd. 2, 1969
  • A. Polak: biografi i NKL, bd. 2, 1983