Faktaboks

Toralf Sandø
Toralf Andreas Vold Sandø
Født
6. april 1899, Flatanger, Nord-Trøndelag
Død
4. mars 1970, Bærum, Akershus
Virke
Skuespiller og instruktør
Familie
Foreldre: Murmester Peder Eliseus Sandø (1879–1965) og Konstance Therese Vold (1874–1936). Gift 1) 1927 med Elsa Emilie Berger (27.3.1902– 22.8.1964), datter av musiker Bernhard Emil Berger (1865–1922) og Kari Jensen (f. 1865); 2) 1966 med Karin Neslein (3.11.1925–).
Toralf Sandø

Toralf Sandø i rollen som Olderdalens store sønn under innspillingen av filmen Bør Børson jr. 1938.

Toralf Sandø
Av /NTB Scanpix ※.

Toralf Sandø var en allsidig skuespiller og instruktør både på teater og film. Han huskes særlig som Bør Børson og som regissør av filmer som Den forsvundne pølsemaker og Englandsfarere.

Sandø vokste opp i Sørflatanger i Namdalen. Etter middelskoleeksamen, teknisk aftenskole og handelskurs studerte han 1918–20 deklamasjon og musikkteori ved Musikkonservatoriet i Kristiania og tok sangundervisning ved Ulfrstads musikkakademi. 1922 gikk han på Frida Krohns teaterskole og hadde i tillegg undervisning i plastikk hos Inga Jacobi og fekting hos André Drevon. Han var elev ved Mayol operetteteater 1924–25, der han også medvirket i flere operetter.

Den egentlige debuten hadde han 1925 som Harald i Den store barnedåpen på Trondhjems Teater, der han var engasjert i to sesonger. 1928–30 arbeidet han ved Falkbergets Teater som både skuespiller og instruktør. Her dramatiserte han Johan Falkbergets Bør Børson jr. og spilte selv tittelrollen med burlesk humor og frodig fantasi. Rollen kom til å stå sentralt i karrieren. 1938 spilte han den med bravur på film, og han hadde selv regien sammen med Knut Hergel. 20 år senere gjestet han Det Norske Teatret med stor suksess.

1930–34 var Sandø ansatt på Nationaltheatret, der han gjorde seg bemerket i komiske småroller som Flink i En sommernattsdrøm og den unge hyrden i Et vintereventyr. Sesongen etter debuterte han som revyskuespiller på Chat Noir. 1935–36 var han frilanser og hadde oppgaver på Søilen, Scala og Det Nye Teater. Hovedinnsatsen gjorde han på Centralteatret 1936–52, som skuespiller og instruktør. Han skapte en fantastisk farsefigur av dommeren i Benatzkys operette Axel i den syvende himmel (1938) og ble forestillingens clou som Baldevin i Baldevins bryllup av Vilhelm Krag (1940) – et komediespill som forente det realistiske og fantastiske. 1949 fremstilte han huslegen i Mona-Lisa smilet av Aldous Huxley klokt og rolig som en sympatisk menneskekjenner. 1950 var han både en finurlig Evensen i Den store barnedåpen og en flott og forloren småborger i Quincey-saken av Thomas Job. Den frodige revykunstneren slo til for fullt i Finn Bøs olympiaspill Vinterlek 1952.

På Centralteatret markerte Sandø seg også som en betydelig instruktør. 1939 satte han i scene Holbergs Jean de France med Per Aabel, og året etter kriminallystspillet Et bad i måneskinn av Carl Fredrik Kaltenborn. Hans evne til å kombinere det alvorlige og komiske på en troverdig måte kom klart til uttrykk i to skuespill av Victor Borg: Jeg drepte –! (1941) og Det blir mellom oss (1948).

Etter perioden på Centralteatret var Sandø en aktiv frilansinstruktør. På Trøndelag Teater hadde han suksess både med Finn Bøs revy Siste par ut (1956) og lystspillet Buss-stopp av William Inge (1958). På Chat Noir satte han opp revyene Over alle grenser (1954) og Trykk på knappen (1958) sammen med Jens Book-Jenssen – den siste ble en av revyteaterets største suksesser. Sandø var også en sentral instruktør i Fjernsynsteatrets første år. Han skapte finstemte folkelivsskildringer av Oskar Braatens Ungen (1960) og Den store barnedåpen (1961), og regisserte så forskjellige stykker som Skyggedans av Leck Fischer (1960), Ibsens Fru Inger til Østråt (1961) og Bacchusfesten av Arthur Schnitzler (1963).

Sandø hadde også en rekke roller i Radioteatret – fra Holberg-komedier til moderne science fiction. Og han var en dyktig oppleser – bl.a. av Olav Duuns Juvikfolke og Den siste viking av Johan Bojer.

Sandø var en populær filmskuespiller. Han debuterte 1933 som Per Degn i Jeppe på Bjerget, og spilte bl.a. postfunksjonær Lydersen i Tancred Ibsens To levende og en død (1937), herredskasserer Haldorsen i Bra Mennesker (1937), Jens Sigfridstad i Hu Dagmar (1939) og hytteskriver Tvedt i An-Magritt (1969). Men det var som regissør han gjorde sin største filminnsats. Etter det gedigne gjennombruddet med Bør Børson jr. laget han bl.a. komedien Den forsvundne pølsemaker med Leif Juster og Ernst Diesen, melodramaet Jeg drepte –! etter Victor Borgs skuespill, melodramaet St. Hansfest, bygd på Alexander Kiellands roman, en spennende versjon av Sigurd Evensmos Englandsfarere og Vi seiler – en halvdokumentarisk skildring av livet ombord på skoleskipet Christian Radich. I flere av disse filmene deltok han også som manusforfatter.

Toralf Sandø hadde en rekke tillitsverv. Han var styremedlem i Norsk Skuespillerforbund 1939–45 og 1949–54, medlem av representantskapet for Norsk Film A/S, styremedlem i Olav Duun-klubben, medlem av stipendkomiteen 1939–55 og filmjuryen 1948–51. Han hadde også tillitsverv i Kunstnerforeningen og Statens Filmråd. Sandø ble tildelt Schäffers legat 1932, Conrad Mohrs legat 1938, Kunsterforeningens stipend 1952 og Filmstipendet 1952.

Verker

    Filmer (regi)

  • Bør Børson jr. (sm.m. Knut Hergel), 1938
  • Den forsvundne pølsemaker, 1941
  • Jeg drepte –!, 1942
  • Det æ'kke te å tru, 1942
  • Kommer du, Elsa?, 1944
  • Englandsfarere, 1946
  • St. Hansfest, 1947
  • Trine!, 1952
  • Flukt fra paradiset, 1953
  • Vi seiler, 1952

Kilder og litteratur

  • A. Rønneberg: Nationaltheatret gjennom femti år, 1949
  • O. Bang-Hansen: Chat Noir og norsk revy, 1961
  • O. Øisang: Trøndelag Teater gjennom 25 år, 1962
  • P. Gjesdahl: Centralteatrets historie, 1964
  • HEH 1968
  • TFL, 1991
  • J. Ørjasæter: Fjernsynsteatret til glede og forargelse, 1994
  • L. T. Braaten, J. E. Holst og J. H. Kortner (red.): Filmen i Norge. Norske kinofilmer gjennom 100 år, 1995
  • SNL, bd. 13, 1998
  • Norsk Filminstitutts arkiv