Faktaboks

Tor Aspengren
Født
1. februar 1917, Oslo
Død
23. juni 2004, Oslo
Virke
Fagforeningsleder
Familie

Foreldre: Jernarbeider Gothard Aspengren (1876–1925) og renholder Thora Aspengren (1881–1961).

Gift med Palma Myklebust (10.12.1913–3.2.1996).

Tor Aspengren
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Tor Aspengren var en norsk fagforeningsmann. Han var leder av Landsorganisasjonen i Norge (LO) fra 1969 til 1977. Han ledet blant annet komiteen som la grunnlaget for arbeidstakeres rett til medbestemmelse og blir derfor ofte omtalt som «bedriftsdemokratiets far».

Oppvekst

Arbeiderpartiets landsmøte 1973
Tor Aspengren (til høyre) som dirigent under Arbeiderpartiets landsmøte i 1973. Fra venstre Odlaug Kristiansen, stortingsrepresentant Leif Granli, Trygve Bratteli og nestformann Reiulf Steen.
Arbeiderpartiets landsmøte 1973
Av /NTB.

Aspengren vokste opp i jernarbeidermiljøet i Nydalen i Oslo og ble formet av det. Moren kom fra en bondeslekt på Hov i Land, mens faren var svensk. Der hadde han arbeidet på et jernverk før han kom til Norge og fikk arbeid i valseverket til Christiania Spigerverk.

Tor Aspengren var bare åtte år da faren døde i en ulykke på Spigerverket. Moren ble alene med ansvaret for fem barn. De måtte flytte på ett rom og kjøkken, og moren fikk jobb som vaskehjelp på Spigerverket for å få endene til å møtes.

Inn i fagbevegelsen

Da Tor Aspengren var 14 år gammel, begynte han å arbeide på farens gamle arbeidsplass. Han arbeidet ved bedriften som spesialarbeider ved Spigerverket fra 1931 til 1948. Han ble medlem av den lokale jern og metall-klubben i 1932 og fikk sitt første faglige tillitsverv som underkasserer i klubben. Farens dødsulykke var mye av årsaken til at Aspengren gikk inn i fagbevegelsen. Han mente at det gjennom fagforeningene måtte være mulig å få på plass støtteordninger for etterlatte familier til arbeidere som ble skadet eller døde i arbeidsulykker.

Som ung gutt var Aspengren aktiv på skøyter og i fotball i Nydalen Arbeideridrettslag. Spigerverket hadde et godt bedriftsidrettslag og ble oslomestere både 1935 og 1937. Idrettslaget arrangerte også møter med korte politiske foredrag og dans, og laget ble viktig for Aspengren.

LO-leder

Tor Aspengren, Haakon Lie og Jens Christian Hauge
Arbeiderpartimennene Tor Aspengren, Haakon Lie og Jens Christian Hauge sammen i 1991.
Tor Aspengren, Haakon Lie og Jens Christian Hauge
Av /NTB.

Tor Aspengren satt i sentralstyret til Arbeiderpartiet i to perioder, fra 1949 til 1951 og i hele 20 år mellom 1959 og 1979. Han ble nestformann i LO i 1966, før han på LO-kongressen i 1969 gikk han helt til topps og ble formann.

Da Aspengren ble formann, var LO inne i en bølgedal – både når det gjaldt nye medlemmer og aktivitet. Allerede som nestformann hadde imidlertid Aspengren sørget for at LOs aller første handlingsprogram ble utformet før kongressen i 1969. Gjennom dette la han grunnlaget for at LO beveget seg fra å være en tradisjonell lønnstakerorganisasjon til å bli en moderne folkeorganisasjon med medlemmenes totale livssituasjon som arbeidsområde. I Aspengrens formannstid økte LOs medlemstall med drøye 100 000 medlemmer.

«Bedriftsdemokratiets far»

Bratteli-regjeringen la i 1972 frem sitt første lovforslag om demokrati i industrien. Aspengren hadde fram mot dette lovforslaget ledet en komité som utredet demokrati i arbeidslivet. Komiteen var satt sammen etter en innstilling fra LO og Arbeiderpartiet (Felleskomiteen LO-DNA) i 1963. Aspengrenkomiteens arbeid ledet frem til at ansatte ble representert i aksjeselskapenes styrende organer ved endringer i aksjeloven i 1972, og til grunnlovfesting av prinsippet om arbeidstakernes medbestemmelsesrett i 1980 (Grunnloven § 110 annet ledd). På mange måter kan Aspengren derfor karakteriseres som bedriftsdemokratiets far.

Tor Halvorsen overtok for Aspengren da han nådde pensjonsalderen for LO-ledere i 1977.

Pensjonist

Som pensjonist var Aspengren i årene 1977–1987 styreformann i Statens Industrifond. Han fortsatte også i sine styreverv i Norsk Hydro og Aktietrykkeriet, og i perioden 1978–1987 var han medlem av Arbeidsretten. Så sent som i 1988 ble han valgt inn i Oslo bystyre for Oslo Arbeiderparti, hvor han satt frem til 1991.

Han var styreformann i Norsk Arbeiderpresse AS fra 1965 til 1981. Videre hadde han ulike tillitsverv hos Fagorganisasjonenes Pensjonskasse, Norsk Jernverk og Norsk Produktivitetsinstitutt.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Yngve Hågensen: Norsk biografisk leksikon 2

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg