Faktaboks

Thomas Tellefsen
Thomas Dyke Acland Tellefsen
Født
26. november 1823, Trondheim, Sør-Trøndelag
Død
6. oktober 1874, Paris, Frankrike
Virke
Pianist og komponist
Familie
Foreldre: Organist og bibliotekar ved DKNVS Johan Christian Tellefsen (1774–1857) og pianist og klaverlærer Anne Cathrine Stibolt (1784–1860). Gift 8.5.1858 i Paris med sanger Severine Petrine Bye (31.5.1839–16.12.1915; hun gift 2) med oberstløytnant, senere tollkasserer Nicolai Krog Oscar von Munthe af Morgenstierne, 1822–1908), datter av bryggerieier Johan Bye (død før 1865) og Olava Aas (f. 1804). Bror av Johan Cornelius Tellefsen (1816–97; se NBL1, bd. 16).

Thomas Tellefsen var elev av Chopin og vant berømmelse ved sin fremførelse av hans verker. Han betraktes som Chopins arvtaker og var i sin samtid Norges mest berømte musiker internasjonalt ved siden av Ole Bull.

Tellefsen vokste opp i et levende musikkmiljø i Trondheim, der faren var organist ved Nidarosdomen, instrumenthandler og orgelbygger og moren en etterspurt klaverlærer. Det vakte likevel motstand i hjemmet da den 16-årige Thomas avbrøt skolegangen ved Trondheim katedralskole rett før årseksamen 1840 for å satse på musikken. Etter vel ett års klaverundervisning i Bach-tradisjonen hos O. A. Lindeman gav Tellefsen tre konserter i Trondheim og én i Christiania, før han i mai 1842 reiste til Paris.

Norskfødte Charlotte Thygeson ble Tellefsens første lærer i Paris og formidlet kontakt med komponisten og klaverpedagogen F. Kalkbrenner. Konfrontert med samtidens klavertekniske metoder med basis i hammerklaverets egenart la Tellefsen om sin egen spilleteknikk. Møtet med opera og orkesterkonserter, virtuoser (bl.a. Liszt), musikere og komponister (bl.a. Meyerbeer) i Paris ble skjellsettende. Allerede sommeren 1843 opptrådte Tellefsen i Le Havre, før han la ut på sin første reise til Norge, med konserter i Trondheim (bl.a. sammen med Ole Bull), Kristiansund og Molde.

Den norske konsul J. F. Thiis introduserte Tellefsen for Frédéric Chopin, og fra desember 1844 til mai 1847 var Tellefsen Chopins elev og ble etter hvert hans nære venn. Sommeren 1845 gav Tellefsen konserter i Honfleur, Le Havre og Caen, før han for annen gang reiste til Norge, der han spilte i Trondheim og Christiania, med kongen og kronprinsen blant publikum.

1847 foretok Tellefsen sin tredje konsertreise til hjemlandet, med opptredener i Trondheim og Christiania – og utlodning av medbrakt konsertflygel. Under revolusjonen i Paris i februar 1848 fulgte Tellefsen Chopin til Storbritannia og virket frem til høsten 1849 som konsertpianist og pedagog i London og i Skottland. Etter Chopins død 1849 vendte Tellefsen tilbake til Paris, der han overtok mange av hans elever. 1850 reiste han for fjerde gang til Norge, men på grunn av sykdom gav han bare én konsert, i Trondheim.

Paris-debuten 1851 ble Tellefsens gjennombrudd og innledet en tiårsperiode preget av konsertering, ofte sammen med fremstående franske musikere. Da han igjen besøkte Norge 1853, spilte han bare i hjembyen, mens hans besøk to år etter omfattet konserter i 8 norske byer, deretter i Stockholm og Uppsala. 1857 spilte han i en rekke norske byer og la hjemturen om Skottland, der han var gjest og klaverlærer blant adelen.

1858 giftet Tellefsen seg med sitt bysbarn, sangeren Severine Bye. Hun medvirket ved flere av hans konserter, bl.a. under det åttende norgesbesøket 1860. Etter dette ble det mindre reising, men han var i Norge også 1863 og 1864. Han trappet nå ned offentlig konsertvirksomhet og konsentrerte seg mer om undervisning og komposisjonsarbeid.

Ved utbruddet av den tysk-franske krig 1870 flyttet Tellefsen med familien til London. Han hadde vært plaget av sykdom tidligere, og etter tilbakekomsten til Paris 1873 forverret helsetilstanden seg, Han fikk slag i april året etter og døde 6. oktober 1874. Han er gravlagt på Cimetière d'Auteuil i Paris.

Tellefsens trykte produksjon omfatter 44 opus. Ensatsige klaververker står sentralt med bl.a. masurkaer, valser og nocturner, dels påvirket av Chopin, dels mer klassisk orientert og med innslag av norsk folkemusikk. Klaverkonsertene i g-moll og f-moll, en konsertouverture, to fiolinsonater og en cellosonate, en klaversonate, en sonate for to klaverer og en trio utgjør også en betydelig del av livsverket, som i dag vekker ny interesse.

Verker

    Et utvalg

  • Fire masurkaer, op. 1
  • 3 Valses brillantes, op. 5
  • Klaverkonsert i g-moll, op. 8
  • Huldredans, op. 9
  • Sonate i C, op. 13
  • Klaverkonsert i f-moll, op. 15
  • Sonate for klaver og fiolin, op. 19
  • Sonate for klaver og cello, op. 21
  • Bruraslåtten, op. 26
  • Trio for klaver, fiolin og cello, op. 31
  • Nocturne i Gess-dur, op. 39

Kilder og litteratur

  • “Johan Christian Tellefsen”, i NFL, bd. 5, 1901
  • H. Huldt-Nystrøm: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • NMH, bd. 2, 2000, s. 334–338
  • I. Dalaker: “Thomas Dyke Acland Tellefsen”, plateinfo til Thomas D. A. Tellefsen Piano Works, 2000, s. 14–19

Portretter m.m.

  • Maleri av Sophie Ribbing, 1870/71; Ringve Museum, Trondheim