Faktaboks

Sissel Lange-Nielsen
Født
27. januar 1931, Kristiansund
Død
28. september 2023, Oslo
Virke
Forfatter
Familie

Foreldre: Overrettssakfører Emil Rode Herlofson (1902–32) og Wilhelmine Louise Collett Aabel (1903–89).

Gift 1953 med lagmann Trygve Lange-Nielsen (9.7.1921–18.4.2014), sønn av administrerende direktør Fredrik Lange-Nielsen (1891–1980) og Laura Stang Lund (1893–1961). Sønnedatters sønnedatter av Hans Henrich Rode (1767–1830; se NBL1, bd. 11); brordatters sønnedatter av Frederik Rode (1800–83; se sst.).

Sissel Lange-Nielsen

Foto 1969

Sissel Lange-Nielsen
Av /NTB Scanpix ※.

Sissel Lange-Nielsen var en norsk forfatter, som er mest kjent for sine store og bredt anlagte romaner fra europeisk historie. Hun har også vært litteraturanmelder i Aftenposten og hun hadde en rekke styreverv, blant annet i Den norske forfatterforening, Kringkastingsrådet og Norske PEN

Bakgrunn

Sissel Herlofsons far døde da hun var ganske liten. Moren arbeidet de første årene som sekretær i sin svigerfars firma i Kristiansund, senere flyttet familien til Trondheim. Sissel tok examen artium 1949 og gikk på teaterskole ved Trøndelag Teater 1950–52. Skuespiller ble hun likevel ikke. Selv har hun fortalt at hun kjedet seg som hjemmeværende husmor og så seg om etter en passende beskjeftigelse. Kombinasjonen med skrivemaskinen var nærliggende.

Forfatterskap

Sissel Lange-Nielsens første roman, Såmannen, utkom 1959. I løpet av de neste 11 årene fulgte Et spill om Jan (1962), Den gylne kakadue (1966), Isisfesten (1969) og Fra kosteskaft til konebil (1970), et av de første norske litterære bidrag til kvinnesaksdebatten.

I mellomtiden hadde hun funnet frem til den sjanger som skulle bli hennes spesielle, den stort anlagte historiske roman. Fangen på Patmos (1971) handler om apostelen Johannes og tilblivelsen av Johannes’ åpenbaring. Allerede da viste hun trekk som siden skulle prege hennes lange rekke av romaner – omfattende og nøyaktige historiske studier og en sjelden følsomhet og forståelse for det som rører seg i menneskene.

Sissel Lange-Nielsen har i bok etter bok arbeidet seg gjennom store deler av Europas historie. Sølvhjorten (1973) henter stoff fra folkevandringstiden, Sverdet og fløyten (1975) foregår på Karl den stores tid, og trilogien Under fiskenes tegn, med Korstog (1978), Gralen (1980) og Bålet (1982) følger katarenes dramatiske historie.

Medici-slekten

Det første av Sissel Lange-Nielsens hovedverker, fire romaner fra renessansens Italia, er så å si en slektsroman med velkjente personer av Medici-slekten som hovedpersoner: Våren eller historien om Lorenzo den storslagne (1985), Laokoon – historien til Giulio di Medici (1987), Guds død – historien om Caterina di Medici og Kjærlighetshoffet (1989). Brev fra Dronningen av Navarra utkom i årene 1985–91. Det fargerike stoffet og forfatterens evne til å trenge inn i fjerne tiders personligheter burde ha gitt verket en sentral plass i samtidslitteraturen.

Rode-slekten

I de siste bøkene rykker vi enda nærmere vår egen tid. Enhjørningen og rosen (1994) tar utgangspunkt i Sissel Lange-Nielsens egen slekt, med hennes tippoldefar Hans Henrich Rode som sentralfigur. Serien fortsatte med Tryllefløyten (1995) og Den norske løve (1996).

Tsartiden

I Rød engel (2001) og Vår Frue av Kazans hjerte (2004) foregår handlingen i tsartidens Russland.

I tillegg til disse dristig anlagte romanene har hun også skrevet Havet, jorden og fugleskriket, historien om Aker gård, et sjarmerende kulturhistorisk tidsbilde.

Andre utgivelser

Hun var lenge var knyttet til Aftenposten som litteraturanmelder, særlig skattet på grunn av den varme som strålte ut av anmeldelsene. I flere år redigerte hun dessuten SOS-bladet for SOS Barnebyer og skrev et par små bøker om organisasjonens virksomhet, mest kjent er Jorden er vårt hjem. 2006 utkom den meget personlige selvbiografien Et forfatterliv.

Verv

Selv hevder Sissel Lange-Nielsen at hun er lite sosial, men hennes omfattende deltakelse i organisasjonslivet vitner om et omfattende engasjement i fag og samfunnsliv. Hun har i mange år sittet i Det norske Akademi for Sprog og Litteratur, vært med i Barnekunstmuseets styre og skrevet en liten bok om det også. Hun har vært med i PEN-Klubbens styre, vært styremedlem i Den norske Forfatterforening og medlem av foreningens litterære råd, og hun har sittet i den norske komiteen for utdeling av Nordisk Råds litteraturpris og den nordiske komiteen for oversettelsesstøtte, foruten i Kringkastingsrådet. Ikke så lite for en «asosial» person!

Utgivelser

  • Såmannen, 1959
  • Et spill om Jan, 1962
  • Den gylne kakadue, 1966
  • Isisfesten, 1969
  • Fra kosteskaft til konebil, 1970
  • Fangen på Patmos, 1971
  • Sølvhjorten, 1973
  • Sverdet og fløyten. En fortelling fra Karl den Stores tid, 1975
  • Under fiskenes tegn, 1978–82 (trilogi: Korstog, 1978, Gralen, 1980, Bålet, 1982)
  • Jorden er vårt hjem, 1983
  • Krigens barn – fredens barn. SOS Midt-Østen, 1985
  • Våren eller historien om Lorenzo den storslagne, 1985
  • Laokoon – historien til Giulio di Medici, 1987
  • Guds død – historien om Caterina di Medici, 1989
  • Kjærlighetshoffet. Brev fra Dronningen av Navarra, 1991
  • Havet, jorden og fugleskriket, 1998
  • Enhjørningen og rosen, 1994
  • Tryllefløyten, 1995
  • Den norske løve, 1996
  • Rød engel, 2001
  • Vår Frue av Kazans hjerte, 2004
  • Et forfatterliv, selvbiografi, 2006

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg