Faktaboks

Rita Tori
Oppr. Thoresen Eg. Marguerita Tori
Levetid - kommentar
Født 1908 i Shanghai, Kina; Død 1967
Virke
Ballettdanser, koreograf og pedagog
Familie
Foreldre: Skipsmegler Olaf Thoresen (1870–1937) og Margit Pettersen (f. 1884).
Rita Tori

Rita Tori som sylfide i den russiske koreografen Mikhael Fokines’ ballett Sylfidene

Rita Tori
Av /NTB Scanpix ※.

Rita Toris virke som koreograf og ballettpedagog gjennom 30 år fikk avgjørende betydning for scenedansen i Norge.

Marguerita Thoresen var født i Shanghai, og hun tilbrakte store deler av barne- og ungdomsårene utenlands. Ballettutdannelse hadde hun hovedsakelig fra London og datidens ballettsentrum Paris, hvor hun var elev av Ljubov Jegorova. Hun debuterte 1930 på operaen i Monte Carlo i en av Michel Fokines egne oppsetninger av Les Sylphides. Deretter turnerte hun i seks år med to av de kompaniene som videreførte Les Ballets Russes etter Sergej Djagilevs død.

1936 kom Rita Tori “hjem” til Oslo og åpnet en klassisk ballettskole, som hun drev i nesten 30 år. Den var beskjeden i starten, med bare tre elever, blant dem søstrene Alice og Henny Mürer. Et utall andre markante dansere fikk sin grunnleggende undervisning her, som Guri Lysell, Jorunn Kirkenær, Mette Møller, Grete Brunvoll og Anne Borg.

På den første elevoppvisningen høsten 1940 presenterte Rita Tori Les Sylphides i sin helhet. Standarden var satt med fullt orkesterakkompagnement og profesjonelt designet kostymering og scenografi, bekostet av henne selv. Suksessen resulterte straks i koreografioppdrag på Chat Noir, Det Norske Teatret og Nationaltheatret.

Under den annen verdenskrig deltok Rita Tori i motstandsarbeid; hun ble arrestert og havnet på Grini. Det var derfor en spesiell glede for henne 1945 å koreografere Holbergs Mascarade på Nationaltheatret ved markeringen av frigjøringen og kong Haakons 40-årsjubileum som monark. Samme sted var hun også lenge den selvskrevne koreograf for Reisen til julestjernen.

Parallelt drev Rita Tori fortsatt sin skole og holdt glitrende elevoppvisninger i ren klassisk stil. Men hun tok kraftig avstand fra fridansen og nektet sine elever å danse i Ny Norsk Ballett. Derimot lot hun dem danse for det nystartede Norsk Operaselskap. Fra 1952 ble det innledet samarbeid mellom operaselskapet og Ny Norsk Ballett, under forutsetning av at Rita Tori ble trukket med i kompaniet og at navnet ble justert. Den Norske Ballett ble lansert som den store forsoningen mellom splittede krefter i norsk dansekunst. Nyheten var et godt kulturpolitisk grep, som banet veien for etableringen av Den Norske Opera. Fra Rita Toris side kom Les Sylphides på repertoaret. Dette verket kan sees som et minnesmerke over den romantiske ballettstilen. For Rita Toris innsats i norsk dans var dette et nøkkelverk, det rommet så mange av hennes egne idealer og erfaringer.

Rita Toris siste elevforestilling bestod av en fullstendig versjon av Coppelia, alle tre akter. Anne Borg, som gjestet i tittelrollen, forteller at Rita Tori sydde hvert eneste kostyme selv, arrangerte alt det praktiske, leide Oslo Nye Teater, engasjerte orkester og dirigent – alt på egen bekostning. Hun drev nærmest en nasjonalballett på egen hånd.

Omfanget av Rita Toris innsats satte det nokså smålåtne i ballettens vilkår i den nye operaen i relieff. Der fikk dansen fra starten av en lillesøsterstatus som ikke stod i rimelig forhold til styrken og skapertrangen i ballettmiljøet generelt. Først 1961 lysnet det, under ballettsjef Joan Harris, som greide å utvide ensemblet, trekke inn spennende samtidskoregrafer utenfra – og innstudere krevende klassiske helaftensverk. Hun hadde dessuten en vilje til å ta vare på skaperkraften i det norske miljøet. Blant annet fikk Rita Tori koreografioppdrag. Til George Bizets symfoni i c-dur skapte hun Pas Gracieux, et velanrettet klassisk ballett-divertissement, som ble danset med presisjon og sikkerhet.

Det er vanskelig å tenke seg fremveksten av en livskraftig klassisk ballett i Norge uten Rita Toris innsats. Derfor ble hun også på slutten av sitt liv hedret med Kongens fortjenestmedalje i gull.

Kilder og litteratur

  • V. Hansteen: Historien om Norsk Ballett, 1989
  • diverse avisartikler
  • opplysninger fra Anne Borg