Ridley Borchgrevink var en av Norges fremste tegnere og bokillustratører på 1900-tallet og ble særlig kjent for sine naturalistiske dyretegninger.
Borchgrevink kom til Norge som fireåring. Faren var vidt bereist og hadde bl.a. tilbrakt sju år i Australia, og morens søsken bodde i flere år i India. Ridleys barndom var derfor fylt med eventyr og fortellinger fra fremmede land med eksotiske dyr. Hans interesse for dyr ble ytterligere vekket da han som tiåring fikk fire røde tamduer av sin far. Ridley stelte og pleiet dem, tegnet fugler og fjær og holdt duer av forskjellige slag helt frem til 18–19-årsalderen.
Borchgrevink begynte 1918 å studere arkitektur på NTH, men sluttet etter ett år og gikk over til zoologistudiet ved universitetet i Kristiania. 1920 fikk han solgt noen tegninger og malerier, og strøk deretter av gårde til kunststudier i Paris. I løpet av tre besøk der i årene 1920–23 var han elev av Raoul Dufy, André Lhôte og en kort tid også hos Pedro Araujo. Av disse satte han særlig pris på Lhôte's undervisning i form og komposisjon. For øvrig dyrket Borchgrevink sin ungdoms idealer, som Delacroix, Courbet, Poussin og Rousseaux og de gamle mestere, men først og fremst, som han selv sa, var naturen hans store læremester og inspirator.
1924 foretok Borchgrevink en jordomseiling med opphold i Bakindia, Thailand og De vestindiske øyer. 1931–32 reiste han for første gang til Kenya, og en ny reise 1947–48 gikk til Kenya og Uganda. Reisene befestet hans interesse for dyrelivet. Hans egen bok Svart og hvitt i Afrika fra 1932 begynner med ordene: “Jeg er kommet til eventyrlandet. Dyreparadiset. Landet jeg drømte om som smågutt, og som alltid vil leve i fantasien.” I boken Dyrespor og vill honning (1950) forteller han om sine strabasiøse ferder sammen med kikuyus i bushen i Nord-Kenya, midt under Mau-Mau-opprøret. Bøkene er full av sprelske og humoristiske tegninger fra den afrikanske fauna. Like humørfylte er hans tegninger i P. Chr. Asbjørnsens Norske huldre-eventyr og folkesagn og Mikkjel Fønhus' Trollelgen.
Ridley Borchgrevink ble en av Norges ypperste tegnere, og illustrerte nærmere 30 bøker. Formspråket holdt seg alltid innen det naturalistiske, med nitide studier av motivet, men med små forenklinger som virket karakteriserende. Han gjengav virtuost den raske bevegelsen i en terne i flukt, så vel som det bekymrete uttrykk i hundemors fjes, det komiske i den langhalsete strutsens nysgjerrighet, og følsomheten i den afrikanske høvdingens reserverte verdighet. Skisser og tegninger ble alltid tatt på stedet, enten det var i Nordmarka, Rondane, India eller Afrika.
Maleriene hans har en helt annen karakter enn tegningene. Hans første separatutstilling hos Blomqvist i Kristiania 1921 vakte oppsikt i en moderne orientert samtid. I sine malerier kombinerer han ofte naturens eventyrlige virkelighet med romantikkens og mystikkens maleriske elementer, bl.a. med en dypstemt fargeholdning i bakgrunnens fantasiskapende skogtykninger, fjerne åser eller udefinerte interiører. I årene etter den første Afrikareisen sammenfattet han sine inntrykk i komposisjoner som bl.a. Ved kilden, preget av en stemning av naturnær og mytisk ro, og den voldsomt dramatiske kampscenen Løve og sebra.
Borchgrevink besøkte også flere ganger Sør-Europa og tegnet studier fra det brokete sydlandske folkeliv. Fra 1940 arbeidet han også med grafikk, først tresnitt, deretter radering og litografi.
Ridley Borchgrevink innehadde verv i en rekke norske kunstnerorganisasjoner, fikk Statens kunstnerlønn fra 1958 og ble tildelt Kongens fortjenestmedalje i gull. Han er representert i samtlige større kunstsamlinger og gallerier i Norge og i Statens Museum for Kunst i København.