Faktaboks

Petter Moen
Født
14. januar 1901, Drammen, Buskerud
Død
8. september 1944, Gamle Aker kirke, Oslo
Levetid - kommentar
på skipet Westphalen utenfor svenskekysten, begr. 1945.9.2
Virke
Motstandsmann
Familie
Foreldre: Lokomotivfører Erik Moen (f. 1860) og Hansine Johannessen (1867–1942). Gift 2.11.1940 med Bergliot Svanhild Fjeld Gundersen (f. 20.2.1908), datter av glassmester Bernhard Fjeld Gundersen og Mathilde Karoline Jacobsen Seveland.

Petter Moen spilte en betydelig rolle i den illegale pressen under okkupasjonen. Han er særlig kjent for sin Dagbok, som han skrev i fengselet.

Moen vokste opp i Drammen. Etter examen artium flyttet han 1920 til Kristiania, der han ble ansatt i forsikringsselskapet Idun. Etter hvert ble han aktuar i samme selskap.

Under den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940 ble Moen tidlig involvert i illegalt arbeid og engasjert i den illegale presse. Den første tiden produserte han et lite og internt skrift på sin arbeidsplass. Han ble etter en tid engasjert som distributør for avisen London-Nytt, som på denne tiden hadde utviklet seg til å bli en av de mest velskrevne illegale trykksaker. London-Nytt ble utgitt av en gruppe mennesker med tette kontakter til Hjemmefrontens ledelse. Den samme gruppen som inkluderte Moen, produserte også trykksaken Fri presse våren 1943. Denne ble trykt i hele 10 000 eksemplarer og spredt over hele landet via London-Nytts apparat. Avisen Rex Rotary, oppkalt etter duplikatoren som mangfoldiggjorde produktet, ble også laget av Moen og hans krets.

Alle avisene var preget av høy innholdsmessig standard og ofte forsynt med tegninger. Petter Moen steg i gradene og ble redaktør for London-Nytt tidlig i 1943. Da hadde det allerede vært trussel om dødsstraff for slikt arbeid. Høsten 1943 ble det dannet et “presseråd” med Herlov Rygh som de facto leder eller pressesjef. Rygh ble arrestert i november samme år, og Petter Moen overtok hans plass sammen med Viggo Aagaard. Nå var imidlertid Gestapo på sporet, og i begynnelsen av februar 1944 slo de til på bred front. Aksjonen førte til en alvorlig rasering av store deler av den illegale presse. London-Nytt var bare en av mange aviser som ble hardt rammet i det som ble kalt for “pressekrakket”.

Petter Moen ble arrestert 3. februar sammen med sin kone og mange andre. Hun ble sendt til Grini, der hun satt resten av krigen, mens han ble plassert på Møllergata 19 og utsatt for langvarige og harde forhør. Det var i denne perioden han skrev seg inn i norsk litterær historie gjennom sin dagbok. Ved hjelp av en stift fra blendingsgardinen i cellen begynte han å perforere toalettpapir slik at det fremkom bokstaver. Arkene ble sirlig merket, rullet sammen og stukket inn i luftekanalen. Etter hvert havnet arkene under gulvet i cellen. Den første tiden satt Moen på enecelle. Første dagboksnotat kom etter én uke, og i tiden som fulgte kom en serie opptegnelser som speiler fortvilelse og dype religiøse anfektelser. Etter at han ble flyttet til en celle med to andre fanger, ble det et opphold i skrivingen, og da den ble tatt opp igjen, var det med en helt annen karakter. Totalt ble det skrevet godt over 1000 ark.

I begynnelsen av september 1944 ble Petter Moen sendt ut av landet. Sammen med en rekke andre fanger ble han stuet om bord på det tyske skipet Westphalen. Ca. 50 norske fanger ble plassert i lasterommet under svært vanskelige forhold. 8. september var skipet utenfor Marstrand i et forrykende uvær. Om det der gikk på en mine eller ble torpedert, er litt uklart. Men skipet forliste, og Petter Moen omkom. Bare fem av de norske fangene ble reddet av svenskene. Moen hadde betrodd seg til en medfange som overlevde forliset, og dagboken ble funnet da politiet etter frigjøringen brøt opp gulvet i de aktuelle cellene. Etter møysommelig arbeid med dechiffrering av teksten ble dagboken utgitt på norsk 1949. Senere er den oversatt til flere andre språk.

Petter Moens urne ble brakt tilbake til Norge, og han ble bisatt høsten 1945 fra Gamle Aker kirke i Oslo.

Verker

  • Petter Moens dagbok, utg. 1949

Kilder og litteratur

  • Stud. 1920,1948 og 1970
  • Petter Moens dagbok,utg. 1949
  • Våre falne,1949
  • H. Luihn: Det fjerde våpen. Den hemmelige presse i Norge 1940–1945,1981