Faktaboks

Peder Fauchald
Peder “Per” Jensen Fauchald
Født
21. september 1791, Østre Toten, Oppland
Død
22. november 1856, Østre Toten
Virke
Gårdbruker og politiker
Familie
Foreldre: Gårdbruker Jens Hansen Brostad og Marthe Pedersdatter. Gift 5.11.1813 med Pernille Tollefsdatter Bjørnstad (21.1.1791–2.5.1871), datter av gårdbruker Tollef Hansen Bjørnstad og Marthe Evensdatter Gihle.

Per Fauchald fra Toten var den solide og kultiverte, men rause storbonden, en leder i lokalsamfunnet og dets representant på nasjonens høyeste politiske plan. Fra 1838 til sin død satt han som ordfører på Toten. 1839 fikk han Stortinget til å gi støtte til innkjøp av den første dampbåt på Mjøsa.

Fauchald ble født på gården Faukald på Østre Toten, og livet igjennom hadde han Toten som sin sosiale og økonomiske base. Fra tidlig i ungdommen var han interessert i politikk; han var meget vitebegjærlig og en ivrig leser av all slags faglitteratur. Gjennom sitt vennskap med brødrene Halvor og Jacob Hoel fra Hedmark knyttet han seg tidlig til 1820-årenes opposisjonelle bevegelser.

På det rikspolitiske plan forbindes Fauchald først og fremst med det som er blitt kalt “bondeopposisjonen”, som preget politikken mellom 1830 og 1836. Han ble valgt som 2. suppleant til Stortinget 1826, og fra 1830 møtte han som fast representant. Da bonderepresentantene 1833 ble mer enn fordoblet på Stortinget, markerte han seg som en sentral bondeleder ved siden av Ole Haagenstad, Teis Lundegaard og O. G. Ueland. De møttes i det som ble kalt den “hemmelige direksjon”, hvor dagsaktuelle spørsmål ble gjennomgått og diskutert.

Som politiker interesserte Fauchald seg både for mer prinsipielle, liberale spørsmål og for saker som var typiske for bondesamfunnets representanter. Han stilte seg bak kravet om at statens utgifter måtte reduseres, noe som fikk ham til å gå kraftig imot økning av marinens budsjetter 1836 og 1842. I arbeidet med formannskapslovene spilte han en sentral rolle som medlem av justiskomiteen. Målet hans var å få ordningen så demokratisk som mulig, med direkte folkeavstemning i stedet for representantskap. Dette var et radikalt forslag, som han ønsket at Stortinget skulle presse igjennom. Selv om hans forslag falt, bidrog han med dette til å utvikle bøndenes strategi med å bruke grunnlovens § 79 for å sette igjennom sine politiske mål.

Selv om bondeopposisjonen opptrådte selvstendig, var den så nært knyttet til Jonas Anton Hielm at den også ble kalt den “Hielmske opposition”. Fauchald støttet Hielm i hans nasjonale saker på Stortinget 1836 og gikk dessuten inn for at kongens svenske monogram med ordenstallet XIV (for Karl 14 Johan – i Norge var han Karl 3 Johan) skulle fjernes fra de norske myntene.

Samtidig som Fauchald entydig var en del av Stortingets bondegruppering, hadde han synspunkter som brøt med standsfellenes. 1842 gikk han, som en av ytterst få bonderepresentanter, inn for at jøder skulle få adgang til Norge. Dette fikk Henrik Wergeland til å omtale ham som “den mest dannede af vore bønder”. Fauchald var en nær venn av Wergeland, og i hans hjem ble dikteren alltid ønsket velkommen, selv etter en lang natts herjinger omkring i Christiania. Med sitt liberale sinnelag og sin nasjonale begeistring var Fauchald nærmest idealbonden i Wergelands univers og en av de få som ikke skuffet ham på Stortinget.

Selv om Fauchald hadde en sentral politisk rolle, fikk han ikke den ledende rollen blant bøndene; den tilfalt Ueland. Muligens var Fauchald for utypisk i forhold til brorparten av bonderepresentantene. Som østlandsk storbonde, preget av en europeiskartet liberalisme og med en flytende og til dels satirisk tone, kan han ha stått for fjernt fra Sørvestlandets bønder, som ofte hadde bakgrunn i langt trangere kår. Likevel markerer han en overgang i bøndenes motstand mot staten og embetsstyret. Hvor de første opposisjonelle bevegelsene nærmest hadde ønsket eneveldet tilbake, så Fauchald på staten som et potensielt redskap som også kunne brukes til beste for bondesamfunnet.

Per Fauchald fortsatte som stortingsrepresentant også etter de stormfulle 1830-årene og møtte på Stortinget frem til 1851, tidsnok til å få møte Johan Sverdrup, som han gjerne gav en hjelpende hånd.

Kilder og litteratur

  • Portræter af mærkelige Nordmænd med korte Levnetsbeskrivelser, bd. 1, 1843
  • NHfNF, bd. 6, 1915
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • J. A. Seip: Utsikt over Norges historie. Første del, 1974

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (brystbilde) av H. J. F. Berg, u.å.; p.e