Ole Peter Petersen var prest i Metodistkirken, grunnlegger av Metodistkirken i Norge og medgrunnlegger og leder i den norsk-danske metodisme i USA.
Petersen kom fra fattige kår. Da han var omkring fire år gammel, drog hans far til sjøs, uten å vende tilbake. Moren døde som fattiglem 1830, og Ole Peter kom som fosterbarn til losoldermann Jacob Buvigs enke Thyre Tønder og hennes datter Karine. Der lærte han å lese og skrive og sette pris på Bibelen. Snart etter konfirmasjonen 1836 mønstret han på som sjømann.
Petersen kom til USA 1844 og seilte noen år på amerikanske skip. Han var religiøst søkende og fikk særlig hjelp i Metodistkirkens virksomhet for sjømenn, pastor Edward T. Taylors misjon i Boston og pastor Olof Gustav Hedströms Betelskipsmisjon for skandinaver i New York. Mens han var til sjøs, opplevde han sitt religiøse gjennombrudd. 1847 ble han medlem av Metodistkirkens Betelskipsmisjon i New York og ansatt som pastor Hedströms assistent.
Våren 1849 reiste Petersen til Norge for å besøke sin forlovede, Anne Marie Amundsen. Han fortalte om sin religiøse opplevelse og ble innbudt til å holde møter i private hjem. Samme høst giftet han seg, og april 1850 reiste de til Amerika. Der ble Petersen ansatt i Metodistkirken i New York. Ut fra praksis, egen lesning og bestått eksamen ble han pastor på prøve. 1851 ble han sendt til norske immigranter i Iowa. Der grunnla han 1852 en menighet på Washington Prairie nær Decorah. Det var den første norske metodistmenighet vest for Mississippi-elven.
De som ble med i vekkelsen i Fredrikstad-distriktet 1849–50, skrev til pastor Hedström i New York og bad om hjelp. Han la saken frem for Metodistkirkens misjonsstyre, og Petersen ble kalt til å reise til Norge. Han ble ordinert pastor og skulle forkynne Guds ord, undervise, organisere og utbre søndagsskoler, ha pastoral omsorg for dem som sluttet seg til den biskoppelige Metodistkirke og organisere dem i grupper, administrere dåp og nattverd og utbre Bibelen, religiøse bøker og traktater. Høsten 1853 reiste han med sin kone og sønn til Norge.
11. september 1856 ble den første metodistmenighet i Norge dannet i Sarpsborg med 43 medlemmer. Da hadde Petersen allerede fått forsterkning av den dansk-amerikanske pastor Christian Willerup, som ble “superintendent” for den nye kirkebevegelsen. Menighetsdannelser i Halden og Porsgrunn fulgte, og flere pastorer ble ansatt. I Fredrikstad, Eningdalen og andre steder var det regelmessig møtevirksomhet.
Sommeren 1859 reiste Petersen tilbake til USA med kone og fire barn og virket igjen en tid ved Betelskipsmisjonen i New York. Han kom tilbake til Norge og var superintendent for Metodistkirkens arbeid 1869–71. Det var fremgangsrike år for kirken. Petersen vendte tilbake til Amerika og virket der resten av sitt liv, dels som menighetsprest og dels som tilsynsmann. Han kom tilbake til Norge på et kort besøk 1896 for å delta i feiringen av 40-års jubileet for stiftelsen av menigheten i Sarpsborg.
Petersen var medlem av Den norsk-danske Metodistkirkes skoleråd for presteutdannelse og av komiteer for utgivelse av salmebøker. Han diktet og oversatte flere salmer selv.
Som pensjonist skrev Petersen boken Betragtninger over Bibelens Hovedlærdomme, der han redegjorde for sitt kristendomssyn. Han la vekt på at menneskene som gave får rett forhold til Gud ved tro på Jesus Kristus og på at Gud ved sin Ånd gir visshet om frelse og kan forvandle de troende til det han kaller “kristelig fullkommenhet”.
79 år gammel ble Petersen 1901 bedt om å danne en menighet i det sørlige Brooklyn i New York. Menigheten ble stiftet 29. september, og 20. desember samme år døde han. Han ble gravlagt i Milwaukee, der det 1906 ble reist en stor og vakker støtte på graven.