Faktaboks

Olav Rusti
Olav Georg Martinius Rusti Oppr. Rusten
Født
29. mars 1850, Vanylven, Møre og Romsdal
Død
3. februar 1920, Bergen
Virke
Tegner og maler
Familie
Foreldre: Lærer Abraham Rusten og Antoinette Marie Grundtvig Olsen. Gift 1893 i Leikanger med maler Frida Hoeck (19.4.1861–24.7.1963), datter av hotelleier Christian Hoeck og hotellvertinne Fridrike Geisendörfer.

Olav Rusti ble i sin tid regnet som en av Norges fremste tegnere og var særlig kjent for sine portretter.

Olaf Rusten, som han opprinnelig het, vokste opp i Søgne ved Kristiansand, men flyttet i konfirmasjonsalderen til Jølster i Sogn og Fjordane. Tidlig viste han seg som en dyktig tegner med portretter som spesialitet. 1867 reiste han til Christiania og begynte på Johan F. Eckersbergs malerskole, hvor han traff Christian Skredsvig og Eilif Peterssen, som forble hans venner livet ut.

1869–71 var Rusti elev ved akademiet i København under sjanger- og portrettmaleren Johan Frederik Vermehren. 1870 foretok han en studiereise til Hallingdal og Telemark, og tegningene herfra, som konsentrerte seg om nasjonalromantiske motiver som interiører fra bondestuer, ble 1873 en stor suksess i hovedstadens kunstforening. Dermed ble Rusti et kjent kunstnernavn. Han reiste til München, hvor han 1873–77 gikk på kunstakademiet og hadde professorene landskaps- og sjangermaler Otto Seitz og historiemaler Wilhelm Lindenschmidt til lærere. Under deres påvirkning utviklet han et gammelmesterlig maleri med stor grad av realisme og noe neddempet koloritt.

Noen av Rustis mest kjente malerier ble laget i München-perioden, som varte til 1881. Særlig maleriet Kone med katt vakte oppmerksomhet da det ble refusert av hovedstadens kunstforening. Bildet brøt med samtidens gjengse oppfatning av hvordan et godt maleri skulle males. Rustis maleri er en realistisk skildring, hvor den koloristiske behandlingen og den varme holdningen overfor et stille hverdagsmotiv gir inntrykk av både inderlighet og innlevelse. Publikum, som var vant til nasjonalromantikernes idealiserte folkelivsskildringer, kom med bemerkninger om “Rustens spedalske kone”. Rabalderet rundt maleriet ble også starten på den konflikten mellom kunstnerne og kunstforeningen som utløste kunstnerstreik og opprettelsen av Statens Kunstutstilling – Høstutstillingen.

Viktig er også det mer strenge og representative portrettet av Generalinne Fredrikke Gram. Det er bemerket at det bærer vitnesbyrd om Olav Rustis store beundring for den tyske 1500-talls maleren Hans Holbein. Denne inspirasjonen kan for øvrig ha sitt utspring i Rustis danske akademiutdannelse og læreren Vermehren. Den frie koloristiske holdningen i maleriet, som hadde sin forutsetning i fransk realisme og friluftsmaleri, delte Rusti med sine samtidige studiekamerater, som Erik Werenskiold, Harriet Backer og Gerhard Munthe.

I 1870-årene utførte Rusti malerier som skilte seg fra portrettene. Vi kjenner eksempler på malerier med orientalistisk motiv (Hvit slavehandel), sjangermotiv (Hos skriveren) og historisk motiv (Vølund smed). Dette er motiver som knytter seg til sin samtids salongkunst, men som er utført med pastose penselstrøk og er klart fokusert på det realistiske i fremstillingen.

1881 bosatte Rusti seg i Maulbronn cistercienserkloster i Baden-Württemberg. Iført munkehabitt trakk han seg tilbake fra omverdenen, angivelig på grunn av ulykkelig kjærlighet til generalinne Grams datter Andrea. Han fortsatte imidlertid å male i sitt refugium, hvor han ble boende frem til 1892. Det finnes bare sparsomme opplysninger om hans kunst fra denne perioden, men ganske naturlig kom også kirkemotiver nå inn i hans produksjon. Mange av bildene ble ødelagt av ham selv.

1892 vendte Olav Rusti hjem til Norge, og året etter giftet han seg med den tyske maleren Frida Hoeck, som han hadde truffet i Maulbronn 1886. Ekteparet bosatte seg i Bergen, hvor lyststedet Urdi på vestsiden av Puddefjorden ble deres hjem. Nå ble Olav Rusti særlig opptatt av det nasjonale, både innen kunst og språk. Hans opprinnelige slektsnavn Rusten og lyststedets navn Uren ble begge fornorsket som en følge av denne interessen. Dette var en interesse som lå i tiden og fikk gjenklang i Rustis sosiale liv og kunstproduksjon. Rusti ble en sentral figur i målrørsla og Vestmannalaget, og Urdi ble en viktig arena for den norske folkemusikken.

Den nasjonalromantiske interessen brøt på sett og vis med den realistiske holdningen i hans maleri, og i likhet med Gerhard Munthe ønsket han rundt århundreskiftet å få frem en nasjonal fargeholdning i sine arbeider. Dette fant imidlertid ikke gjenklang i så mange arbeider. Unntaket er hans serie tegninger av norske bunader, som han laget rundt århundreskiftet. Hans maleriproduksjon ble mindre etter hjemkomsten til Norge, og det var som tegner han kom til å markere seg.

Verker

    Et utvalg

  • Forskeren, 1870-årene, Lillehammer Kunstmuseum
  • Hvit slavehandel, 1875, p.e
  • Vølund smed, ca. 1875, BKM
  • Hos skriveren, 1876, RKM
  • Kone med katt, 1876, BKM
  • Generalinne Fredrikke Gram, 1877, NG
  • Studie fra Rothenburg, u.å., BKM
  • Arne Garborg, tusj, 1906, H. Aschehoug & Co., Oslo
  • Stortingspresident W. F. K. Christie, 1914, Stortinget

Kilder og litteratur

  • M. Breidvik: “Olav Rusti”, i SogS, 1920
  • M. Grønvold: Fra Ulrikken til Alperne, 1925
  • Thieme-Bäcker Künstlerlexikon, bd. 29, Leipzig 1935
  • R. Kloster: Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen 1938
  • H. Alsvik og L. Østby: Norges Billedkunst, bd. 1, 1951
  • A. Blytt: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • O. R. Johannesen: “Olav Rusti”, i Ku&K, 1955
  • L. Østby: Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, 1963
  • Norges Kunsthistorie, bd. 5, 1981
  • L. Albrektsen: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • Svermeri og virkelighet. München i norsk maleri, utstillingskatalog NG, 2002

Portretter m.m.

  • Maleri av Eilif Peterssen, 1875; p.e
  • Selvportrett (blyant), 1876; gjengitt i J. Thiis: Norske malere og billedhuggere, bd. 2, Bergen 1907, s. 126
  • Tegning (penn) av Axel Ender, 1879; NG
  • Selvportrett (blyant), 1883; NG
  • Selvportrett (blyant), 1897; BKM