Faktaboks

Olav Offerdahl
oppr. Ole Offerdahl
Født
12. desember 1857, Årdal, Sogn og Fjordane
Død
7. oktober 1930, Bussum, Nederland, begr. på Vår Frelsers gravlund, Oslo
Virke
Romersk-katolsk geistlig
Familie
Foreldre: Husmann Thomas Helgesen We (1829–78) og Kirsti Olsdatter (1823–1906).
Olav Offerdahl
Olav Offerdahl
Av /NTB Scanpix ※.

Olav Offerdahl var den første norskfødte katolske biskop etter reformasjonen og tjente som overhyrde for den katolske kirke i Norge i en kort, men meget vanskelig periode. Kirkedistriktet var nærmest konkurs da han ble apostolisk administrator 1928, og en antikatolsk stemningsbølge nådde sitt høydepunkt på denne tid. Utad gjenopprettet Offerdahl raskt tapt anseelse, og for de knapt 3000 norske katolikker ble han en faderlig samlingsfigur.

Offerdahl vokste opp i Årdal i Sogn. Etter folkeskolen gikk han på lærerseminaret i Balestrand og tok eksamen 1879. Deretter arbeidet han som lærer i Bergen, der han kom i kontakt med de katolske prestene C. Holfeldt-Houen og J. D. Stub. Etter en troskrise konverterte han 1880. Frem til 1884 var han lærer ved den katolske St. Paul skole i Bergen, men sluttet i denne stillingen for å kunne bli prest. Studenteksamen avla han 1886 i Turnhout i Belgia, og samme år trådte han inn ved kirkens misjonskollegium, Propaganda fide, i Roma, hvor han studerte filosofi og teologi. Han ble presteviet i Roma 1891.

Offerdahl ble utnevnt til kapellan i Tromsø 1892 og til sogneprest samme sted 1895. Biskop Fallize kalte ham til kapellan ved St. Olav menighet i Kristiania 1897, og han var sogneprest der 1907–23. Deretter var han sogneprest i Arendal i et års tid før han kom tilbake som sogneprest i St. Hallvard i Oslo 1924–28. Han var dessuten redaktør for det katolske tidsskriftet St. Olaf 1897–1907. 1925 utnevnte Pius 11 ham til pavelig kammerherre og husprelat med tittelen monsignore.

Offerdahl var provikar for det norske kirkedistrikt under biskop J. O. Smit 1925–28. Dette embetet var ikke krevende under normale forhold, men under Smit ble forholdene etter hvert kritiske. Biskopens mangel på menneskelig og administrativ dømmekraft førte til en nedbrytende konflikt innad i kirken. Offerdahl beholdt prestenes og legfolkets tillit i denne tiden. Han gjorde utvilsomt alt han kunne for å bøte på skadene, selv om noen fryktet at han ikke gav tydelig nok beskjed til Roma om vanskelighetene.

Da Smit ble kalt til Roma 1928, overtok den 70 år gamle Offerdahl ansvaret for det apostoliske vikariat i Norge, først som administrator 1928–30 og deretter som apostolisk vikar fra 13. mars 1930 til sin død 7. oktober samme år. Han ble viet til titularbiskop av Selje i Roma 6. april 1930.

Kirkeledelsen i Roma befant seg i et dilemma etter Smits tilbakekallelse. Ved tidligere utnevnelser hadde man valgt menn som man mente kunne hevde seg i offentligheten. Dette var nok også hva kirken ønsket av Smits etterfølger, men de fant ingen egnet kandidat. 900-årsjubileet for slaget på Stiklestad, som skulle markeres 1930, tvang en utnevnelse frem; den katolske kirke i Norge måtte ha en leder som snakket norsk. Kirken valgte å spille et sikkert kort: Offerdahl. Han hadde vist at han kunne administrere kirkedistriktet, han hadde evnen til å formidle og forsone, han var en skattet sjelesørger og skriftefar, men han hadde aldri vært de store ords mann. Det talte også mot ham at han var 73 år gammel og syk. Utnevnelsen ble positivt mottatt i pressen. Norske katolikker var også begeistret; Sigrid Undset sammenlignet Offerdahl med middelalderens store bispeskikkelser.

Offerdahls korte embetstid var preget av to saker – Olavsjubileet og økonomi. Regjeringens forespørsel om Den katolske kirke ville la seg representere ved den offisielle feiring, avslo han kategorisk. Han hevdet at det var innføringen av katolsk kristentro som ble feiret, og det ville han ikke gjøre i Den norske (stats-)kirkes regi. Jubileet var fra vikariatets side forberedt siden 1928 og ble feiret med god deltakelse. Endelig kunne et katolsk kapell innvies på Stiklestad; tomten hadde man hatt siden 1875.

Offerdahl arbeidet hardt for å få kirkedistriktets økonomi på fote igjen; med heroisk hjelp fra ordenssøstrene klarte han å betale lønn og regninger. For å bygge opp nye finansielle reserver drog han til Nederland september 1930. Biskopen håpet på mer hjelp fra de nederlandske biskoper og andre velgjørere. Han ble møtt med stor velvilje, men før han hadde avsluttet samtalene, døde han i Franciskussøstrenes postulanthus St. Olavshuis i Bussum.

Verker

  • Red. St. Olaf, 1897–1907
  • overs. Vor herres Jesu Kristi Nye Testament, 1902
  • Katolsk praksis, 1903
  • J. D. P. Stub, 1914
  • Luthers uttalelser om den katolske kirkes lærdomme, 1917

Kilder og litteratur

  • HEH 1930
  • O. Kolsrud (red.): Nidaros og Stiklestad. Olavs-jubileet 1930, s. 50
  • art. i St. Olav 1930, s. 118–119, 134–135, 321–323 og 332–340
  • K. Kjelstrup i Norvegia Catholica, 1942, s. 281–284
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • B. I. Eidsvig i J. W. Gran m.fl. (red.): Den katolske kirke i Norge, 1993, s. 313–318
  • E.-B. Nilsen: Nonner i storm og stille, 2001, s. 238 og 248–249

Portretter m.m.

  • Portrett av ukjent fotograf, 1930; gjengitt i Den katolske kirke i Norge, 1993, s. 314