Faktaboks

Mathilde Dietrichson
Johanne Mathilde Dietrichson
Født
12. juli 1837, Christiania
Død
28. november 1921, Kristiania
Virke
Kunstmaler
Familie
Foreldre: Ekspedisjonssekretær, senere borgermester Honoratus Bonnevie (1797–1848) og Sophie Augusta Baumann (1804–95). Gift 31.3.1862 med kunsthistorikeren Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson (1834–1917). Søster av Jacob Aall Bonnevie (1838–1904).
Mathilde Dietrichson

Selvportrett fra 1865. Oslo bymuseum.

Mathilde Dietrichson
Av /※.

Mathilde Dietrichson arbeidet innenfor et bredt kunstnerisk spekter, men det er sjangerbildene fra 1860- og 1870-årene som er hennes mest originale bidrag til norsk kunst, i en tid da toneangivende norske kunstnere hentet sine motiver fra norsk landskap og hverdagsliv.

Mathilde Bonnevie lærte å tegne som ung, og 1857–61 studerte hun i Düsseldorf, oppmuntret av Adolph Tidemand. Kvinner hadde ikke adgang til kunstakademiet, men hun og andre nordiske kvinner var privatelever hos Otto Mengelberg, en annenrangs portrettmaler.

1862 giftet hun seg med Lorentz Dietrichson, og de nygifte oppholdt seg i Roma i fire år, der deres eneste barn, datteren Honoria, ble født 1863. Mathilde Dietrichson var en av få norske kvinnelige malere på sin tid som ikke oppgav karrieren etter inngått ekteskap. Et selvportrett fra disse årene er et selvbevisst signal om pågangsmot.

1866–75 bodde familien i Sverige, og Mathilde Dietrichson gjenopptok sine kunststudier som elev ved “Fruntimmers-Afdelningen” ved Konstakademien fra 1866 til 1871. Kunstakademiet i Stockholm var det første i Europa som tok opp kvinnelige studenter, og Mathilde Dietrichson var den første norske kvinnen som fikk en grundig, formalisert kunstutdanning.

Hun malte portretter, figurkomposisjoner, historiske interiører og landskap. Det var i første rekke det senromantiske, anekdotiske sjangermaleriet som var hennes spesialitet, en europeisk retning hun var blitt introdusert for i Düsseldorf, som ble befestet i Stockholm, og fikk ny næring under studier i Paris og under Franz von Defreggers veiledning i München 1875–77. Bildene er oftest enkelt komponert med få figurer (kvinner og barn er gjerne hovedaktører) som opptar det meste av billedflaten, med bare en antydning av miljø omkring. Fargene er varme, konturene myke og uttrykket blidt, sentimentalt eller helst humoristisk.

Karakteristiske titler på Mathilde Dietrichsons bilder er Ophelia, Ungmors besøk, I valet og qvalet, En dannet tjenestepige, Mesters datter, Sigarrøgende gutter og En ung kunstner. Med disse og andre bilder deltok hun på nordiske og internasjonale utstillinger, bl.a. i Stockholm 1866, København 1872 og, som et høydepunkt, verdensutstillingen i Paris 1878.

Fra 1878 bodde Mathilde Dietrichson i Kristiania. Hun representerte den senromantiske kunsten som den nye kunstnergenerasjonen vendte ryggen, i sin tillit til det nye friluftsmaleriet og naturalismen. Hun forsøkte å omstille seg, og i løpet av 1880-årene blir fortellingen i bildene mindre påtrengende. Hun malte interiører med figurstaffasje i en friskere og mer naturalistisk stil enn tidligere, men følte seg nok mindre hjemme i det nye formspråket. Hun deltok på Høstutstillingen noen ganger i 1880-årene og sluttet deretter helt å stille ut.

Mathilde Dietrichson har malt en liten serie selvportretter, og en større serie portretter av sin mann. Det er med disse bildene hun er representert i offentlige samlinger. Ekteparet var på tallrike reiser i Europa og Orienten. Hun malte landskap og prospekter fra fjerne himmelstrøk og utførte en lang rekke illustrasjoner i akvarell og håndtegning til hans forskningsarbeid. Hun illustrerte hans erindringsbøker Fra min vandringstid og Svundne Tider (særlig bd. 4) og har utført noen større interiørdekorasjoner.

Lorentz Dietrichson, som var engasjert i kvinnesaken, kan nok tenkes å ha hatt skyldfølelse for å ha hindret Mathildes karriere, og han gav følgende apologi sent i livet: “... har hun maattet dræpe sin kunst, har hun til gjengjæld udviklet sitt hjertelag”.

Verker

    Malerier

  • Lorentz Dietrichson, 1863, NG
  • Selvportrett, 1865, Oslo Bymuseum
  • Ophelia, 1866
  • Ungmors besøk, 1869
  • En pilegrim, 1869, Göteborgs Konstmuseum
  • I valet og qvalet, 1870
  • Lorentz Dietrichson, 1871, Statens porträttsamling, Gripsholm slott, Sverige
  • Gustaf Vasas lønnkammer i Rydboholms slott, u.å., Nationalmuseum, Stockholm
  • Interiør fra Skokloster, u.å., Nationalmuseum
  • En dannet tjenestepige, 1872
  • Mesters datter, 1874
  • Sigarrøgende gutter, 1877
  • En ung kunstner, 1877
  • Lorentz Dietrichson, 1883, Oslo Bymuseum
  • Bestemors stue, 1884
  • Selvportrett, 1890, NG
  • Høst, 1891
  • Interiør med Lorentz Dietrichson, 1893, UiO
  • Lorentz Dietrichson, 1901, Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Lorentz Dietrichson, 1902, UiO

Kilder og litteratur

  • L. Dietrichson: Svundne Tider, bd. 2, 1899
  • A. Harbitz: Nyoppdagede malere, 1923
  • C. W. Schnitler: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • A. Wichstrøm: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • d.s.: Kvinneliv, kunstnerliv. Kvinnelige malere i Norge før 1900, 1997
  • E.-L. Bengtsson og B. Werkmäster: Från Amalia Lindegren til Julia Beck. Kvinnliga konstnärer på Konstakademien 1847–1872, Stockholm 1997

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Flere selvportretter (se ovenfor)