Faktaboks

Mathias Otto Sommerhielm
Mathias Otto Leth Sommerhielm
Født
22. august 1764, Kolding, Danmark
Død
15. november 1827, Stockholm, Sverige
Virke
Embetsmann og politiker
Familie
Foreldre: Major Otto Mathias Sommer von Sommerhielm (1728–1801) og Anne Leth (1743–1804). Gift 1) 15.7.1791 i København med Frederica Dorothea Sehested (1764 (døpt 19.9.)–9.2.1799), datter av godseier Jens Frederik Sehested (1736–66) og Charlotte Amalie von der Osten (død 1769); 2) 26.5.1800 i Christiania med Henriette Hermine Fuglberg (1.3.1778–1.4.1819), datter av Salomon Fuglberg (1749–1819) og Dorthea Kruse; 3) 19.9.1823 i Alingsås, Sverige med Christine Marie grevinne Lewenhaupt (21.1.1790–14.9.1845), datter av generalmajor Charles Emil greve Lewenhaupt (1751–1832) og Christina Maria friherrinne Alströmer (1762–1840).
Mathias Otto Sommerhielm
Mathias Otto Sommerhielm
Av /※.

Mathias Otto Sommerhielm var en fremstående embetsmann og endte som norsk statsminister ved statsrådsavdelingen i Stockholm.

Sommerhielm var sønn av en nyadlet offiser og tilhørte på morssiden en slekt med forbindelser til den gamle adel. Som ung gjennomførte han den tradisjonelle dannelsesreise på kontinentet og tok deretter studenteksamen i København 1782. Han studerte jus ved Københavns universitet og ble cand.jur. 1785. Året etter fikk han bevilling som prokurator, og 1789 ble han utnevnt til assessor ved Overhoffretten i Christiania. Sommerhielm var en dyktig jurist; 1801 fikk han embetet som generalauditør i Norge og var dermed øverste anklager i militære straffesaker. Fra 1802 var han deputert i det norske kommissariatskollegium, som hadde ansvaret for de væpnede styrkers finanser, og 1807 ble han medlem av Overkriminalretten og Overadmiralitetsretten.

Sommerhielm var fra 1808 medlem av regjeringskommisjonen for Norge, som ble opphevet 1810. Deretter var han amtmann i Smålenene (Østfold), hvor han 1797 hadde arvet herregården Tomb med fire avlsgårder og 26 leilendingsbruk. Arven tilfalt ham etter hans fjerne slektning Cathrine Lützow, og han måtte betale ut de andre arvingene med 20 000 riksdaler. Sommerhielm bodde på Tomb til 1810 og oppholdt seg deretter sporadisk på godset, hvor han ofte hadde kong Karl Johan som gjest. Etter at Sommerhielm døde, flyttet enken til Tomb, hvor hun bodde til sin død.

Etter at prins Christian Frederik kom til Norge, var Sommerhielm en av hans nære rådgivere, og februar 1814 var han en av deltakerne i det såkalte notabelmøtet på Eidsvoll. Han støttet tanken om at det skulle innkalles en grunnlovgivende forsamling, og 2. mars ble han utnevnt til statsråd i Christian Frederiks regjering. Utover sommeren 1814 oppfordret han Christian Frederik til å stå imot svensk press, men etter konvensjonen i Moss 14. august forsonet han seg med at Norge skulle inngå i en personalunion med Sverige. Etter at Stortinget hadde vedtatt den nye unionsgrunnloven 4. november, lot Sommerhielm seg stadfeste som medlem av den nye kongen Karl 2s norske regjering.

Sommerhielm hadde Karl Johans tillit og var sjef for Justis-, Armé- og Marinedepartementene. Dessuten var han fire ganger medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm. Tilknytningen til kongen var sterk, og det ble antatt at Sommerhielm både var kongens talerør og informator. Dessuten hadde kongen lånt ham en betydelig pengesum, som ikke ble nedbetalt. Sommerhielm førte forsetet i regjeringen når stattholderen var fraværende, og han hadde et dårlig forhold til sin statsrådskollega Herman Wedel Jarlsberg.

Etter at Peder Anker gikk av som statsminister 1822, ble Sommerhielm 9. juli samme år utnevnt til ny statsminister. Han flyttet da til Stockholm, men var ingen aktiv politiker. Sverre Steen mente at han “hengav seg mer til bordets gleder enn til politisk virksomhet”. Denne dommen er blitt stående, og det er liten tvil om at Sommerhielm gjorde seg lite gjeldende som statsminister.

Sommerhielm fikk rangtittelen konferensråd 1810. Han var ridder av Dannebrogordenen og kommandør av den svenske Nordstjärneorden. 1818–23 var han underkansler ved ordenkanselliets norske avdeling. I forbindelse med kronprins Oscars bryllup 1823 fikk han Sveriges fineste utmerkelse, Serafimerorden.

Mathias Otto Sommerhielm hadde stor interesse for litteratur og samlet et stort bibliotek, som hans enke overlot til kongen for å betale mannens gjeld til Karl Johan. Boksamlingen ble grunnstammen til biblioteket ved Det kgl. Slott i Oslo. Sommerhielm var barnløs, og hans slekt døde ut med ham.

Verker

  • Efterretning angaaende det Aggershusiske patriotiske Selskabs Tilstand, 1793

    Etterlatte papirer

  • Brevveksling med August greve Sandels og Lars greve von Engeström, Kungliga Biblioteket, Stockholm

Kilder og litteratur

  • “Autobiografi af Amtmand, senere Statsminister, Mathias Otto Leth Sommerhjelm”, i PHT, rk. 1, bd. 4, 1883
  • F. Bætzmann: Det norske statsraad 1814–1884, 1885
  • NFL, bd. 5, 1901
  • Y. Nielsen: biografi i DBL1, bd. 16, København 1902
  • W. Moe: Norske Storgaarde, 1912
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • DAA, bd. 2, 1947, s. 65f.
  • S. Steen: biografi i NBL1, bd. 14, 1962
  • K. Mykland: Kampen om Norge 1784–1814, bd. 9 av CNH, 1978
  • P. Nordenvall: Kungliga Serafimerorden, Stockholm 1998

Portretter m.m.

  • Maleri (brystbilde) av Jacob Munch, 1823; p.e