Maria Christensdatter var jordmor i Christiania i nærmere 50 år og gikk under navnet Madam Nubsen. En kjent skikkelse i bybildet må hun ha vært, siden vi finner henne i folkemengden på L. W. Bratz' maleri fra Stortorvet (1843), hvor Henrik Wergeland er den ruvende midtfiguren.
Jordmødrene regnes for å være den eldste kvinnelige yrkesgruppen her i landet. Inntil 1672 hadde prester hatt ansvaret for jordmoropplæringen, deretter overtok legene, og fra 1761 var det Jordmorkommisjonen i København eller en stedlig medisiner som skulle forestå undervisningen. Norske kvinner måtte således til Kongens by for å få en fullgod jordmorutdannelse, og dette varte helt til atskillelsen fra Danmark. Utdannelsestiden var 9–10 måneder. Det ble i alt utdannet 54 norske jordmødre i København frem til 1814.
Stiftamtmannen i Christiania, Albert Philip von Levetzau, fremmet 1775 forslag om at kjøpstedene skulle ha minst én jordmor i fast stilling med plikt til gratis hjelp til de fattige. På den tiden hadde Christiania tre utdannede jordmødre, men de var lite villige til å hjelpe fattigfolk som ikke kunne betale. Men byens fedre mente at dermed var behovet godt nok dekket og gikk imot forslaget. Fem år senere bestemte kongen at det likevel skulle opprettes en fast jordmorstilling i Christiania. Hos henne skulle fattige koner og “løse kvinner” få gratis fødselshjelp. Hun skulle ha eksamen fra Fødselsstiftelsen i København og ha en fast lønn på 100 riksdaler årlig, og ved ansettelsen måtte hun avlegge en høytidelig jordmored.
Fra 1797 hadde Elen Maria Buchholz, som var gift med en av byens militærleger, vært offentlig ansatt jordmor i Christiania, med et virkeområde som omfattet både byen og omlandet. 27. oktober 1801 ble Maria Hansen innsatt i stillingen som 2. jordmor. Hun hadde fått sitt jordmorbrev to år tidligere etter endt utdannelse ved Jordmorkommisjonen i København. Dermed hadde Christiania to edsvorne jordmødre som tjente 100 riksdaler til sammen. Lille julaften samme år giftet Maria Hansen seg med Lars Nubsen. I en innberetning om et dødfødt pikebarn 22. april 1802 står det at Maria Nubsen som den offentlig ansatte jordmor ble tilkalt for å assistere. Etter hvert tok hun også over mer og mer arbeid fra madam Buchholz, som ble enke 1809 og senere flyttet fra byen.
21. november 1810 kom den første norske forordning for jordmoryrket. Foruten lønn skulle de ha gratis ved, fri bolig og mulighet for beite for en ku. Året etter ble den danske legen Magnus Andreas Thulstrup utnevnt til professor i kirurgi og fødselshjelp ved det nye norske universitetet. Mer enn noen annen gjorde han en stor innsats for jordmorutdannelsen i Norge. Uten å ha noen fødestue å støtte seg til startet han teoretiske kurs for jordmødre. Høsten 1815 fremmet Det norske Sundhedskollegium forslag om å opprette et alminnelig sykehus og en fødselsstiftelse med jordmorskole i Christiania. På grunn av statens elendige finanser ble ikke planen realisert før tre år senere.
Fødselsstiftelsen i Christiania åpnet 16. august 1818 i en sidebygning til byens sykehus i Lille Strandgate, og dens første jordmor var Maria Nubsen. Hun bodde ute i byen og fortsatte sin private praksis ved siden av arbeidet på stiftelsen; det fantes alltid to vakthavende “læredøtre” til stede på stiftelsen. Den første (og eneste) fødselen i åpningsåret fant sted 1. september; det varte nesten fem måneder før den neste fødende ankom. Etter hvert som aktiviteten økte ved stiftelsen, ble det vanskelig å fortsette privatpraksisen i det omfang madam Nubsen ønsket; fra 1825 fikk hun 30 spesidaler i kompensasjon for inntektsbortfallet. Samme år flyttet stiftelsen til Vognmannsgaten 15. Maria Nubsen sa opp sin stilling ved fødselsstiftelsen fra 31. desember 1831 og begrunnet det med “Svagelighed”. Men den private jordmorpraksisen fortsatte hun enda i mange år.