Faktaboks

Lilli Gjerløw
Født
19. juni 1910, Nord-Audnedal (nå Audnedal), Vest-Agder
Død
4. desember 1998, Oslo
Virke
Arkivar og liturgihistoriker
Familie
Foreldre: Sogneprest John Jenssøn Gjerløw (1856–1915) og Agnes Christine Boye (f. 1873). Gift 1946 med magister Albert Lange Fliflet (1908–), ekteskapet oppløst 1949. Brordatter av Mons Klingenberg Gjerløw (1850–1935; se NBL1, bd. 4) og Ragnvald Gjerløw (1853–1936; se sst.); kusine av Olaf Gjerløw (1885–1949).

Lilli Gjerløw var ansatt ved Norsk historisk kjeldeskrift-institutt i 45 år. I norsk forskningshistorie er hun kjent som den fremragende kjenner og utgiver av latinske, liturgiske skrifter fra islandsk og norsk middelalder.

Gjerløw mistet sin far da hun var bare tre år gammel, og moren flyttet med barna tilbake til foreldrehjemmet i Arendal. Der tok Lilli examen artium 1929 og deretter de forberedende prøver ved Universitetet i Oslo. Etter tre års studier ved École Nationale des Chartes i Paris tok hun eksamen som archiviste-paléographe 1935. Samme år ble hun knyttet til Kjeldeskriftinstituttet, der hun ble inntil hun gikk av ved oppnådd aldersgrense 1980, de siste fem årene som førstearkivar. 1937 gjorde hun arkivstudier i Sverige, Finland og Skottland, og 1938 i Vatikanarkivet.

Gjerløws livsverk er knyttet til oppsporing, utgivelse, datering og analyse av liturgiske fragmenter og mer komplette håndskrifter fra middelalderen, som hun publiserte mellom 1957 og 1980. Både kortere artikler og de senere omfangsrike bøker er alle preget av en mønstergyldig nøyaktighet – en vitenskapelig dyd, som utvilsomt ble ytterligere forsterket ved samarbeidet med hennes sjef på instituttet, professor Oluf Kolsrud. Han hadde planlagt å utgi de liturgiske bøker som hadde vært brukt i Nidaros-provinsen i middelalderen. Men Kolsrud døde allerede 1945, og det ble derfor en hovedoppgave for Lilli Gjerløw å realisere hans plan. Hun sørget også for at de omfangsrike tekstutgavene ble maksimalt anvendelige ved å forsyne dem med omfattende registre og tabeller.

1962 utkom Manuale norvegicum (Presta handbók) som bind 1 i serien Libri liturgici provinciae Nidrosiensis medii aevi, besørget av Helge Fæhn på grunnlag av Kolsruds nitide forarbeid. 1968 fulgte Lilli Gjerløws første bidrag til serien, Ordo Nidrosiensis Ecclesiae (Orðubók). (En “orðubók” er en hjelpebok for lettere å kunne bruke de øvrige liturgiske bøker, fordi man her angir begynnelsesordene (“incipit”) i de tekster som skal brukes på hver enkelt dag i kirkeåret.) 1979 fulgte bind 3, Antiphonarium Nidrosiensis Ecclesiae, som først og fremst inneholder melodimaterialet til tidebønnene. Året etter utgav hun ytterligere to store bind, Liturgica Islandica, med rent islandsk materiale. De utgjør bind 35 og 36 i den islandske serien Bibliotheca Arnamagnæana.

Det var et nybrottsarbeid av dimensjoner Lilli Gjerløw gjorde med å oppspore, ordne og utgi disse håndskriftene. I vårt land har svært få forskere arbeidet med denne type kilder, men ute i Europa står liturgiforskningen sentralt, og man har et overveldende rikt materiale å arbeide med. Lilli Gjerløw fikk etter hvert svært god kontakt med en lang rekke utenlandske forskere, særlig i Frankrike, Storbritannia og Sverige.

1962 ble Gjerløw dr.philos. på avhandlingen Adoratio Crucis. The Regularis Concordia and the Decreta Lanfranci. (Regularis Concordia er det regelverk for gudstjenestelivet som gjaldt for de engelske klostre fra ca. 970, påvirket av den cluniacensiske reformbevegelse; Decreta Lanfranci er et noe revidert regelverk som har navn etter Lanfranc, den første normanniske erkebiskop av Canterbury.) Blant fragmentene av håndskriftene i Riksarkivet hadde hun funnet 11 blad av et engelsk missale (messebok) fra omkring år 1000, som inneholdt enkelte tekster som stammet fra Regularis Concordia. Fragmenter av et annet håndskrift fra omkring år 1200 inneholder deler av en oversettelse til norrønt av Decreta Lanfranci. Og det er forholdet mellom disse håndskrifter som er emnet for hennes avhandling.

Disse lærde og detaljrike bind vil hovedsakelig være av interesse for en begrenset gruppe forskere. Annerledes da med de 65 artikler hun skrev til Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Enkelte av disse, likesom flere kronikker i Aftenposten, går langt utenfor hennes spesialfelt. Men alt bærer preg av en klar og gjennomtenkt fremstilling.

Gjerløw hadde vide interesser også utenom middelalderens liturgihistorie, og omkring 1950 tok hun permisjon fra instituttet for å konsentrere seg om andre litterære oppgaver. Hun oversatte bl.a. Dwight D. Eisenhowers krigsdagbok og flere franske romaner. 1952–53 hadde hun stipend fra NAVF for å studere Hebridenes historie i senmiddelalderen.

Lilli Gjerløw ble 1982 tildelt Fridtjof Nansens belønning “for fremragende innsats i studiet av middelalderens liturgiske litteratur”, og 1984 ble hun innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Verker

  • Adoratio crucis. The Regularis Concordia and the Decreta Lanfranci. Manuscript studies in the early medieval church of Norway, dr.avh., 1961
  • Ordo Nidrosiensis Ecclesiae (Orðubók), bd. 2 i Libri liturgici provinciae Nidrosiensis medii aevi, 1968
  • Antiphonarium Nidrosiensis Ecclesiae, bd. 3 i samme serie, 1979
  • Le culte de Saint Michel en Norvège, i Millénaire monastique du Mont Saint-Michel, bd. 3, Paris 1971, s. 489–493
  • Liturgica Islandica, Bibliotheca Arnamagnæana, bd. 35–36, København 1980
  • 65 artikler i KLNM, bd. 1–21, 1956–77
  • overs. D. D. Eisenhower: Korstog i Europa, 1949

Kilder og litteratur

  • Stud. 1929, 1954