Faktaboks

Lauritz Jenssen
Født
25. mars 1837, Trondheim, Sør-Trøndelag
Død
7. juni 1899, Ranheim i Strinda (nå Trondheim)
Virke
Industrimann og politiker
Familie
Foreldre: Proprietær, cand.theol. Lauritz Dorenfeldt Jenssen (1801–59) og Karen Amalie Hagerup (1811–90). Gift 22.3.1862 med Jørgine Wilhelmine Darre (4.9.1842–22.2.1910), datter av sogneprest og seminarbestyrer, senere biskop Hans Jørgen Darre (1803–74) og Ida Wilhelmine Dessen (1811–49). Brorsønn av Nicolai Jenssen (1792–1867) og Hans Peter Jenssen (1797–1868); far til Lauritz Jenssen Dorenfeldt (1863–1932) og Hans Jørgen Darre-Jenssen (1864–1950); farfar til Lauritz Jenssen Dorenfeldt (1909–97); svoger av Jens Jenssen (1842–1905; se NBL1, bd. 7); fetter av Francis Hagerup (1853–1921); filleonkel (fars fetter) til Anton Jenssen (1850–1927).

Lauritz Jenssen var industripioner og foregangsmann innenfor jordbruket. Han var politiker i hjemkommunen Strinda og stortingsmann, og han spilte en sentral rolle i arbeidet med å få lagt Norges tekniske utdannelse til Trondheim.

Jenssen tilhørte en slekt som i første halvdel av 1800-tallet ble den mektigste i Trondheim. Familiefirmaet ble drevet av hans farbrødre, mens faren hadde studert teologi før han 1834 kjøpte storgården Ranheim i Strinda øst for Trondheim. Til gården hørte også møllebruk, stampemøller og kobbervalseverk. Lauritz Jenssen gjennomgikk Trondhjems borgerlige Realskole før han 1854 begynte på ingeniørstudiene ved Polytechnische Hochschule i Karlsruhe. Han tok eksamen som maskiningeniør 1860 og vendte hjem til Ranheim, hvor han fungerte som bestyrer for moren frem til 1867, da han overtok som eier. Ranheim var da en gård på 550 dekar innmark og 1300 dekar skog. Den store, gamle hovedbygningen på gården ble ødelagt av brann 1895, og Jenssen lot oppføre den nåværende hovedbygningen.

Lauritz Jenssen var blant amtets fremste jordbrukere og en foregangsmann når det gjaldt å ta i bruk nye driftsmåter og redskaper. Han eide mesteparten av fallrettighetene i Vikelva ved Ranheim og utnyttet kraften derfra til å utvide møllebruket, foruten at han også anla en stivelsesfabrikk. Mølledriften ble nedlagt 1897, etter at man hadde valgt å satse på treforedling.

Jenssen var den drivende kraft i opprettelsen av Ranheim Cellulosefabrik, som ble anlagt på hans eiendom og benyttet kraften fra vannfallene i Vikelva. Arbeidet ble påbegynt 1882, og fabrikken ble satt i drift 1884. Den var et hypermoderne anlegg, med ingeniør H. C. F. Størmer som teknisk ekspert; Jenssen overtok selv den tekniske ledelsen av fabrikken. 1890 tok Jenssens sønn Lauritz Dorenfeldt Jenssen initiativet til å opprette Ranheim papirfabrikk, og papir er senere blitt bedriftens hovedprodukt. Fabrikken gikk med tap, og den største kreditoren, Christian Christophersen, overtok 1894 alle aksjene uten vederlag til de tidligere eierne, herunder Jenssen. Lauritz Jenssen beholdt imidlertid eiendomsretten til Ranheim gård, hvor han døde. Ranheim papirfabrikk eksisterer fortsatt, etter flere eierskifter, under navnet Peterson Ranheim A/S. I likhet med mange initiativtakere var det altså ikke Jenssen selv som fikk nyte fruktene av det arbeidet han la ned i bedriften.

Jenssens kunnskaper og initiativrikdom gjorde at han var mye benyttet i offentlig virksomhet. Fra 1872 var han medlem av komiteen til forandring av lovgivningen vedrørende laks og sjøørret og fra 1876 av kommisjonen til forandring av vassdragslovgivningen. Han spilte en sentral rolle ved opprettelsen av Trondhjems tekniske Læreanstalt, som åpnet 1870, og fra 1878 var han medlem i komiteen for ordningen av landets tekniske undervisningssystem. Han tilhørte et mindretall i komiteen som foreslo at det skulle legges en teknisk høyskole til Trondheim. Dessuten var han medlem av komiteen for Meråkerbanens bygging; banen gikk over hans eiendommer i Strinda. Jenssen var medlem av formannskapet i Strinda fra 1870, og han var kommunens ordfører 1888–89. I årene 1880–82 var han dessuten stortingsmann.

Lauritz Jenssen var en flittig skribent i en rekke aviser og tidsskrifter. Han var ivrig jeger og den første formann i Trondhjems Jæger- og Fiskerforening og han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1869. Jenssen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1896, og han var ridder av den svenske Vasaorden. 1932 ble en gate i Strinda oppkalt etter ham.

Kilder og litteratur

  • Biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • O. Schmidt: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • d.s.: Firmaet Jenssen & Co. 1790–1940, Trondheim 1939
  • T. Bratberg: Trondheim byleksikon, 1996